I dag har jeg snakket til en gjeng hyggelige studenter som går siste året på bachelorstudiet i markedskommunikasjon på BI. Jeg ble invitert av Cecilie Staude (@ceciliestaude) som også arbeider med å utvikle et kurs i Sosiale medier for BI. Det høres veldig spennende ut.

Det var veldig interessant å se forskjellen på studentene på kommunikasjon og studentene på journalistikk i Volda. Det var litt det samme foredraget, bare oppdatert og justert. Uten å gå så veldig inn i det, så må journalistene følge med i timen!

Her er den oppdaterte presentasjonen:

Og hvis ikke det fungerer så ligger den som et Google-dokument her også.

Jeg tror du har muligheten til å se notatene mine der også.

Her finner dere @idaaa sin bruksanvisning for Twitter også.

Jeg fikk et spørsmål om hvordan man finner de man bør følge. Og selv om det er lurt å sjekke ut topplistene som Ida lenker til. Se hvem de du liker følger og hvem som følger den, så glemte jeg helt å fortelle om #ff og #ffnor. Hver fredag så benytter masse fok på Twitter muligheten til å promotere de tvitrerene de synes er best. Da lager de en tvitring med navnene deres, gjerne en liten kommentar om hvorfor eller hva de tvitrer om og tagger den med #ff eller #ffnor (for norske tvitrere).

Et enkelt søk på denne taggen vil dermed gi dere en masse spennede folk dere kan leke med. Ifølge nettsiden hashtags.no og ffnor.no er det Steinar J. Olsen, som jeg også nevnte i foredraget, som har fått flest slike anbefalinger. Men igjen, de dere liker å følge, se hvem de anbefaler.

Noen gode kommunikasjonsfolk finner dere nok på denne listen til Anders Cappelen og på min /info-liste.

Når nyvinninger i presentasjonsform på nett har noe for seg.

I presentasjonen du finner her kan når som helst stoppe og ta inn hele de grusomme ødeleggelsene eller se hele videoen. (Jeg hadde den liggende her, men den hadde autoplay og jeg synes det kan være ganske irriterende.)

Jeg bruker fortsatt panoramaet som @andreasl lagde av landsbyen på Gazastripen som ble jevnet med jorden når vi har saker det passer til.

Når du egentlig ikke vil se, det er kanskje da man bør?

Se også dette wikiprosjektet for Haiti.

Flere presentasjoner er samlet hos IRIS.

Yen Press stakk av med rettighetene til å lage tegneserieversjonen av Twilight. I dag gjorde de det offisielt at boken kommer for salg 16. mars. Det er koreaneren Young Kim som skal ha tegnet. Jeg finner ikke så mye han har gjort før (tips tas imot med takk). Stephenie Meyer har også vært involvert i prosjektet.

Jeg gleder meg til å se hvordan en så merkelig blanding vil fungere. Twilight er et fenomen med 85 millioner eksemplarer solgt på verdensbasis. Men det ukentlige salget av manga tilsvarende til det årlige salget av amerikanske tegneserier. I motsetning til vestlig kultur hvor tegneserier, i likhet med annen fantasi, blir rynket på nesen over, er manga sett på som en viktig del av moderne japansk kultur. Manga er respektert som en kunstform og som populærlitteratur, selv om det ikke har nådd det samme nivået som tradisjonell høykultur som film og musikk. Økonomisk sett er manga en stor industri i Japan, med en total omsetning på nesten 3 millarder norske kroner.

Tegningene er basert på boken og ikke på filmatiseringen. Så det er ingen likhet med Robert Pattinson eller Kirsten Stewart her. Jeg har ikke sett så mye av den ennå til å si hvordan det fungerer, men det jeg har sett ser veldig bra ut. I seg selv, passer egentlig Twilight-historien svært godt til manga, tror jeg.

Twilight, i tegneserieversjonen, blir delt i to. Den er i utganspunktet trykket i 350.000 eksemplarer og skal koste 20 dollar for hardcover-versjonen. Hvis de har rettighetene til de andre bøkene også. Ja, det kan bli en god deal for Yen Press og kanskje vil manga nå enda flere.

- Har du fyr?

- Ikke hvis den pelsen er ekte, sier jenta og snur seg bort.

- Spist noe bacon i det siste? slenger min pelskledde venninne tilbake, men til liten nytte.

Hvorfor er det så akseptabelt å hate pels, mens forholdene i slakteriene, på gårdene eller i burene passerer man i stillhet?

Er sølvrevene så mye søtere at man må redde dem? Hva med grisene?

Ofte får jeg svaret at pels er et luksusprodukt, mens matproduksjon er både nødvendig, miljøvennlig og det holder bygdene levende. Men det er selvsagt latterlig. Kjøtt er et luksusprodukt. Det er svært miljøfientlig og fører til enorme klimagassutslipp på verdensbasis. Kjøttproduksjon er også svært arealkrevende og har en stor del av skylden for avskogingen i Latinamerika.

De få som fortsatt driver med pelsproduksjon i Norge er bønder. Pelsdyr er en ekstrainntekt.

Pelsplagg er kvalitetsplagg som varer lenge.  Det er mye mer miljøvennlig enn noe du noen gang kommer til å kjøpe på H&M eller andre billigkjeder.

Og nettopp fordi pels er av så god kvalitet er det ofte arvede plagg. Plagg som lukter av bestemor og som er klassiske nok til å holde stilen gjennom generasjoner.

Og så er pels rett og slett vakkert:

Modell og etterbehandling: Tee Lovik

Sminke, styling og fotografi: Hanne LK

(Du må ta kontakt hvis du vil bruke bildene -> hlkirknes alfa gmail.com)