Kjære Hege Skjeie og andre analoge skeptikere.

Tusen takk for din kommentar i lørdagens Dagens Næringsliv . Du satte selv i gang en prosess som vi mener motbeviser din hypotese.

Du startet en samfunnsdebatt rundt potensialet til Twitter (eller andre microbloggingsverktøy) for å kunne fungere som samfunnsdebatt, på Twitter. For dette innlegget er et av flere resultater av en dugnad for å svare deg. (Den finner du på Twitter under #svarHSiDN/SHiDN eller #HegeSkjeie eller #Skjeie, her er noen av innleggene.)

Det tok ikke lang tid før de første tvitringene om kommentaren din kom på lørdag. Noen anbefalte andre å lese innlegget ditt (slik man gjerne gjør på Twitter – man deler og anbefaler gode og viktige innlegg i samfunnsdebatten som foregår i alle kanaler). Men det var klart fra begynnelsen av at flere mente du hadde bommet på målet ditt da du avviste Twitter som mulig kanal for politisk debatt.

Vi ønsket først å svare deg i Dagens Næringsliv fordi det raskt ble klart at du verken har blogg eller bruker Twitter. Slik kunne vi ikke nå deg og diskutere saken med deg direkte, slik de sosiale mediene gjør mulig.

Dagens Næringsliv var ikke interessert i å ta inn innlegget vårt før etter påske, men heldigvis finnes det så mange kanaler på nett som gjør at man kan nå fram med sitt budskap på tross av at man ikke er fast kommentator i en avis. At flere stemmer kommer frem i offentligheten er som kjent demokratiserende.

Det største problemet med innlegget ditt er ikke at du mobber tvitringen til jensstoltenberg (Jens Stoltenberg) og helgape (Helga Pedersen). De er begge ferske tvitrere og trenger tid på å skjønne hvordan dette mediet fungerer, på samme måte som Kronprinsparet. Se heller på bardvegar (Bård Vegar Solhjell) eller Orjas (Elin Ørjasether) som ser ut som de har talent for dette.

Det største problemet ditt er at du ikke ser potensialet som Twitter har for å fremme samfunnsdebatten.

Slik Twitter fungerer har man, i motsetning til det du konkluderer, en del svært gode forutsetninger for å få til en svært god debatt.

Twitter er ikke et sted som fokuserer på person eller på presentasjon, men på innhold. Slik får man en saklig debatt. Man følger ikke venner, men de som har interessante tvitringer å komme med.

Det er et sted som belønner positive og konstruktive innlegg ved å svare og gjenta de positive og interessante innleggene.

At man bare kan tvitre 140 tegn om gangen gjør at man tenker seg om før man sier noe og prøver å formulere seg presist. Jeg har ennå ikke opplevd misforståelser. At man bare tvitrer 140 tegn om gangen oppmuntrer også til samtale.

Twitter fungerer også som en nyhets og aktualitetskanal og filter for de som bruker den. Det gjelder både kommentarer om aktuelle temaer, som din, nyheter på nett og blogginnlegg. Slik er det sjelden at de store tankene tenkes ut på 140 tegn, men de deles der.

The Web that is Us: ecstaticist

Ikke at det ikke går an, tenk på “frihet, likhet og brorskap” eller “Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter” eller “yt etter evne og få etter behov” eller “What’s in a name? that which we call a rose | by any other name would smell as sweet”. Din kommentar kunne lett også kortes ned til 140 tegn: “Twitter er bare tull, fordi det er overfladisk og uten rom for lange resonnementer.”

Det er mange som blir provosert av din kommentar, fordi det er så tydelig at du verken blogger eller tvitrer og dermed skriver om noe du har svært begrenset kjennskap til. Det er imidlertid klart at du som statsviter har kompetanse når det gjelder den politiske debatten. Vi som jobber med nett er mer positive til framtiden og vi har også tro på at politikerne nå beveger seg utpå i sosiale medier er det en stor utfordring for noen som bare er opplært til å komme med monologer og at de kommer til å skjønne spillereglene etter hvert.

Men også her overser du det potensialet dette skrittet har. Du påpeker at Obama er en viktig inspirator for Stoltenberg. Og, ja, se på Obama . Han har i hvert fall hatt utbytte av å ta nettet på alvor.

Nå er det ikke slik at samtalene på Twitter alltid er demokratiserende eller at politikerne må bruke all sin tid foran tastaturet, men det trenger ikke gå så veldig lang tid før du kommer til å tape valget dersom du ikke tar det på alvor.

Det er ikke slik at vi nå har et fullverdig demokratisk samfunn på nett, der alle er likestilte. Det vil vi sannsynligvis heller ikke oppnå, men vi er i en veldig spennende tid, fordi det skjer endringer i måten vi snakker sammen på og det uten tvil at det vil ha innflytelse på hva som blir sagt. Vi er mange som prøver oss fram og som prøver å se om nye løsninger kanskje kan være bedre enn det vi alltid har gjort. Dermed er det mindre interessant om man ikke liker det noen har sagt så langt og mer interessant hvordan vi kan få de til å delta bedre framover .

Politikk kommer fortsatt til å handle om ideer og politikk , men kanskje med litt innflytelse fra sosiale medier kan politikken handle mer om de gode idéene, de gode løsningene.

twitter is not a chat: twitter is not a chat

Fem enkle råd for din framtid (fritt fra journalisten.se m.fl.):
1. Vær sjenerøs med dine kilder og lenker. Ikke bare link til eget innhold. Retvitre (rt eller via) det andre skriver.
2. Følg andre.
3. Engasjer deg og diskuter. Begynn med @noenandre slik at andre kan følge tråden eller bruk #tema.
4. Last ned et twitterprogram som tweetdeck, det gir en helt annen brukeropplevelse.
5. Les over det du skriver, du er søkbar og andre kommer til å sitere deg.

Skjønte du fortsatt ingenting? Da bør du lese dette innlegget som er twitter for dummies .

Blogger om saken:

Twitterdugnad #svarHSiDN

Sure professorer og udugelige journalister

For dårlig til å publiseres på nett

Skal Stoltenberg delta i nettdebatten?

Dagens dummeste. Om hva? Twitter, baby!

Hege Skeijes mindrevitenhet

Nettdebatt?

Lei debatten om nettdebatten?

Del og vær glad:
Du kan bruke denne artikkelen! Siden vi synes dette er et såpass viktig budskap, har vi valgt å gi denne artikkelen en Creative Commons-lisens, nemlig Creative Commons Attribution Share-alike, som betyr at du fritt kan sakse teksten og også redigere den etter eget ønske, så lenge du lenker tilbake til denne som kilde, lenker til lisensen og publiserer din artikkel under samme lisens (gjelder også kommersielle aktører). Det er fint om du også bruker taggen #svarHSiDN. Slik kan samfunnsdebatten om dette temaet fortsette.