Svenske DN har i kveld en artikkel om bloggerenes betydning hvor de allerede i sparker beina under egen sak første setning i ingressen (via @magnepagne). Egentlig er hele saken et argument mot hypotesen de fremsetter.
Bloggarnas makt är ett hett diskussionsämne i medierna, men bara en av tjugo svenskar läser någon blogg dagligen.
– Medierna blåser upp bloggarnas betydelse, säger medieforskaren Annika Bergström, som presenterade sin rapport vid det årliga SOM-seminariet på tisdagen.

Slik så Twitter-innlegget ut i BT.
Og det er ingen overraskelse. Og det er sikkert rett også. Svært få leser blogger daglig.
Det underbygges også av en annen forskningsrapport fra University of Missouri-Columbia som presenteres på forskning.no med konklusjonen:
Tradisjonelle nettmedier oppdateres oftere, bruker flere kilder og er åpnere for debatt enn blogger.
- Det hadde vært mer overraskende om folk med journalistutdanning ikke klarte å levere bedre nyheter enn mora mi, sier VamPus/Heidi Nordby Lunde.
Men så lenge mediene leser blogger daglig og rapporter innholdet grundigere og bedre, så sørger de jo for at deres lesere også får med seg hva som står i bloggene.
Da det sto på rundt #moltemyr ble jeg noe entusiastisk og mente at det var et eksempel på blogge/twitter-makt. Det har kommet mange flere bedre eksempler på det senere, men det interessante var da at Virrvarr påpekte da at:
Poenget mitt er at det i større grad er nettdebatten (og ikke politikerne) som setter dagsorden og i stor grad bidrar med definisjonene i forhold til hva man skal mene noe om, hva man skal skrive noe om og hvordan det skal gjøres – også i tradisjonelle medier. Og den typen makt skal man ikke kimse av.
Jeg blir litt overrasket over at noen skulle tro at det skulle være nok at en enslig blogger skriver litt om noe og så faller det regjeringer hist og pist. Det er ikke nok at en enslig avis skriver en gang. Du må ha en gressbrann, eller mediestorm for å få til endringer fra ord.
Dessuten tror jeg det er på tide at journalister og andre forsøker å finne på noen andre måleinstrumenter for å vise innflytelse. Tidligere var kildene til media helt klare aktører som ønsket å påvirke (som politikere og organisasjoner, informasjonsmennesker og lobbyfolk), men hvordan skal man kategorisere noen som blogger om livet sitt og det de er interessert i.
Blogger du for makt? Det kan jo hende, hva vet jeg. Jeg blogger ikke for makt, jeg blogger fordi jeg synes det er vanskelig å si alt det over på 140 tegn





Her skriver Hanne LK mest om journalistikk, sosiale og usosiale medier og vampyrer.
Og lager Skråstrek.

11 kommentarer:
Jeg blir i grunnen litt oppgitt hver gang jeg leser diskusjoner om hvorvidt blogger har makt og innflytelse eller ei. De aller, aller fleste blogger handler jo om katter eller klær eller interiør eller livet til en eller annen random person og hvorfor i all verden skulle det ha noe med makt å gjøre?
I den grad bloggere har makt (i Norge) så må det være helt marginalt og gjelde bare en ørliten promille av de som blogger. Det vil ikke si at blogging er irrelevant, hverken for dem som blogger eller dem som leser.
Etter å ha lest overskriften din tenkte jeg ummiddelbart at her måtte jeg inn å nok en gang oppklare den vanlige misforståelsen når det gjelder forholdet mellom bloggene og resten av internett (ble egentlig også ganske overrasket over vinklingen, slik jeg forstod overskriften, ikke minst mtp erfaringen fra twitterdugnaden).
Men… så kom du jo inn på de viktigste poengene.
Vil likevel utdype; slik jeg ser det, vi har ingen ny statsmakt, det finnes ingen enkelt arena, kanal eller aktør-type som plutselig har fått mer/ny makt. Men det finens derimot noen (relativt) nye arenaer og metoder, som vi er i ferd med å lære oss akkurat nå, som gir andre muligheter for å påvirke og delta. Her utgjør bloggene, mikrobloggingen, nettsamfunnene enkelte av bidragene. Lenketeknikken er sentral for at dette utgjør noe nytt.
Jeg mener å ha sett og kartlagt noen av sammenhengene allerede fra fjorårets debatt om EUs datalagringsdirektiv – dette har jeg også gjort til caset for masteroppgaven min. Men det er heller ikke vanskelelig å finne eksempler på tidligere dokumentasjon på lignende debattutvikling som har skjedd tidligere, i andre land. Blant annet er Clay Shirky inne på noen i sin bok Here Comes Everybody.
Jeg tror også at dersom (når) flere av oss får en grunnleggende bedre kunnskap på nettbruk og kommunikasjon, så vil det være demokratiserende og positivt for samfunns- og demokratiutviklingen i seg selv.
(…og når det gjelder den vanlige forenlingen blogging = makt (evt Twitter = makt, etc…) så har jeg full forståelse for at det ofte begås slike "feil"/forenklinger – Man ønsker tross alt å tydeliggjøre en forskjell fra før, trekke frem hva som er nytt, når man vil forklare, og særlig de tradisjonelle mediene har (og det kreves) et format som nødvendiggjør dette.)
Ja, jeg skjønner veldig godt hva du mener. Men jeg tror at de rare tingene som folk blogger om av og til kan være interessant for flere og da vil det være veldig nytt for journalister bruke bloggerne som kilder – dermed kan de få makt til å definere mediebildet.
Det er viktig for journalister, akkurat som det for andre kan være viktig, artig, spennende og lærerikt eller provoserende å lese andre blogger.
Det er også et behov for å belyse viktigheten av nettdebatten, men at det gjøres sjelden, skeivt og på feil måte, er jeg ofte helt enig i.
Men hvorfor blogger du?
Ja, her har jeg nok valgt en litt provoserende vinkling bare for å lure deg til å komme med de gode kommentarene dine
Jeg er på langt nær veldig enig med deg, men motvekten til sakene om bloggemakt er i dag "Twitter er skikkelig teit" og "jeg skjønner ikke helt greia med internett"-innleggene. Kanskje vi bør ha en kommentar/leserbrev-dugnad også i papir-avisene for å skape en nyansert motvekt?
Jeg tror også at lenketeknikken har et utviklingspotensiale og jobber med et spennende prosjekt om dette med Nona og Anders Brenna.
Det er opplagt at det er lenker som binder nettsider – og oss sammen – ergo er det slik vi samler dialogen, utover det trenger man ikke så mye mer enn etiketter og gode søkemotorer for å ha en god nettside, evt være en kyndig bruker. (og etikettene utgjør på mange måter ikke stort mer enn hjelp til søkene)
…også ser jeg at jeg glemte dette med argumentene, sakene. Innhold er selvsagt fortsatt vesentlig. Uten godt (interesant) innhold er det ingenting som hjelper…
Til argumentet om at det kun er et fåtall som blogger og få som leser osv… Ja, selvsagt… Det vil det alltid være, det er også et fåtall av de som kjøper avisene som leser ledere, kronikker og kommentar-artiklene. Men det er likevel ganske bred enighet om at disse er viktige for å drive debatten og argumentene. Jeg tror at "flertallet" sjelden eller aldri vil lese særlig mer enn overskrifter, og så ta sine avgjørelser basert på de, og gennerell magefølelse. Jeg synes heller ikke det er noe særlig problem at debatter foregår på ulike intelektuelle nivåer, så lenge vi har gode nettverk og bindinger, og slik sett er potensialet ved internett igjen; fantastisk.
Problemet er likevel å finne veien til de gode løsningene, for selv med massivt gode muligheter, så er det ikke gitt at alt blir bedre på alle måter.
Enda en dugnad ja; tenker du på å "spamme" kommentarfeltene i nettavisene med velformulerte kommentarer?
– Kunne vært et morsomt prosjekt, gå sammen en gjeng nettentusiaster og ha fokus-uke nettdebatt i nettavisene, se om vi klarer å fordrive hetsen og alt det usakelige? (men tror det blir som å rope i stormen…
Men mer om nett på papir, og mer nettlignende debatt på papir (og andre trad.medier) er jeg alltids en stor tilhenger av.
Om journalister bør lese blogger? Ja absolutt – og det trodde jeg da at de gjorde? Å være (nett)journalist i dag og ikke forholde seg til blogger i det hele tatt virker noe underlig. Men hvis man som blogger har dette med mulighet til makt og innflytelse som utgangspunkt eller motivasjon for å blogge, har man en håpløs innstilling og kommer antagelig til å få en temmelig kort bloggekarriere. Det blir som disse fjortisbloggerne som skriver fire poster og så klager over at ingen kommenterer hos dem – før de begynner å slenge dritt om de større bloggerne for å få oppmerksomhet.
Forøvrig enig med Carl Christian: Vi har ikke fått noen ny statsmakt, men vi har fått en rekke nye arenaer som gir oss mulighet til å påvirke. Hvorvidt vi gjør det, er jo en annen sak – men vi har hvertfall et verktøy.
Og ang hvorfor jeg blogger: Hmm.. i utgangspunktet hadde jeg vel et udekket formidlingsbehov. Etterhvert har det ballet på seg med andre grunner i tillegg, hvorav kommunikasjon med andre, tilbakemeldinger på det jeg skriver, tilfredsstillelsen ved å se at bloggen (lesetallene) vokser, samt muligheten til å lære nye ting om weddesign/bilderedigering og selvsagt skrivetrening er blant de viktigste.
Nettopp! Jeg tror de grunnene du regner opp er ganske dekkende for mange. De som ønsker å formidle noe pluss litt selvutvikling. Kjenner meg igjen der i hvert fall.
Nei, dere har selvsagt rett, bloggerne er ingen ny statsmakt. Men det er også viktig å ikke undervurdere den debattstyrende funksjoner bloggerne begynner å få og som jeg tror de vil videreutvikle fremover.
Og det du svarer om å blogge for å få makt er akkurat det jeg prøvde å illustrere. Det er ingen bloggere som tenker slik, fordi det ikke ville fungere. Derfor kjenner de seg heller ikke igjen når noen beskriver dem som mektige. Men det er ikke slik at du ikke har gjennomslagskraft bare fordi du ikke mente å ha det.
Veldig godt poeng! Jeg tror du har helt rett i at bloggemakten først og fremst ligger i å forme referanserammene for den videre debatten. Det er også konklusjonen til Henry Farrell og Daniel Drezner: "blogs can socially construct an agenda or interpretive frame that acts as a focal point for mainstream media, shaping and constraining the larger political debate." (hele artikkelen: http://www.utsc.utoronto.ca/~farrell/blogpaperfin...
Men at ønsket om makt skal ligge til grunn for bloggingen blir selvfølgelig helt absurd.
Ai, den fungerer ikke den linken.. Kopier og lim inn i et google-dokument du kan dele?
Hmm.. funker det nå?
http://www.utsc.utoronto.ca/~farrell/blogpaperfin...
Jepp, nå er det åpent. Lå en innloggingssperre der i sted.
Skriv en kommentar: