Svenske DN har i kveld en artikkel om bloggerenes betydning hvor de allerede i sparker beina under egen sak første setning i ingressen (via @magnepagne). Egentlig er hele saken et argument mot hypotesen de fremsetter.

Bloggarnas makt är ett hett diskussionsämne i medierna, men bara en av tjugo svenskar läser någon blogg dagligen.

– Medierna blåser upp bloggarnas betydelse, säger medieforskaren Annika Bergström, som presenterade sin rapport vid det årliga SOM-seminariet på tisdagen.

Slik så innlegget mitt ut i BT.

Slik så Twitter-innlegget ut i BT.

Og det er ingen overraskelse. Og det er sikkert rett også. Svært få leser blogger daglig.

Det underbygges også av en annen forskningsrapport fra University of Missouri-Columbia som presenteres på forskning.no med konklusjonen:

Tradisjonelle nettmedier oppdateres oftere, bruker flere kilder og er åpnere for debatt enn blogger.

- Det hadde vært mer overraskende om folk med journalistutdanning ikke klarte å levere bedre nyheter enn mora mi, sier VamPus/Heidi Nordby Lunde.

Men så lenge mediene leser blogger daglig og rapporter innholdet grundigere og bedre, så sørger de jo for at deres lesere også får med seg hva som står i bloggene.

Da det sto på rundt #moltemyr ble jeg noe entusiastisk og mente at det var et eksempel på blogge/twitter-makt. Det har kommet mange flere bedre eksempler på det senere, men det interessante var da at Virrvarr påpekte da at:

twitring som setter dagsorden ikke er gjort av folk flest, fordi at du skal sette dagsorden er avhengig av at du er en sånn en som journalistene følger på twitter. På den andre siden er twitter litt som gressbrann når det først fungerer…

Poenget mitt er at det i større grad er nettdebatten (og ikke politikerne) som setter dagsorden og i stor grad bidrar med definisjonene i forhold til hva man skal mene noe om, hva man skal skrive noe om og hvordan det skal gjøres – også i tradisjonelle medier. Og den typen makt skal man ikke kimse av.

Jeg blir litt overrasket over at noen skulle tro at det skulle være nok at en enslig blogger skriver litt om noe og så faller det regjeringer hist og pist. Det er ikke nok at en enslig avis skriver en gang. Du må ha en gressbrann, eller mediestorm for å få til endringer fra ord.

Dessuten tror jeg det er på tide at journalister og andre forsøker å finne på noen andre måleinstrumenter for å vise innflytelse. Tidligere var kildene til media helt klare aktører som ønsket å påvirke (som politikere og organisasjoner, informasjonsmennesker og lobbyfolk), men hvordan skal man kategorisere noen som blogger om livet sitt og det de er interessert i.

Blogger du for makt? Det kan jo hende, hva vet jeg. Jeg blogger ikke for makt, jeg blogger fordi jeg synes det er vanskelig å si alt det over på 140 tegn ;)