Jeg begynner med interesse: se der! Dagens Næringsliv (ikke dn.no -desverre) har fått statsviter Hege Skjeie til å skrive kommetar om Twitter og politikere.
'Over Capacity'! by Shovelling Son
Jeg fortsetter og blir overrasket. Så blir jeg flau og til sist litt sint.
Burde ikke noen i redaksjonen ha reagert? Dette er jo bare flaut for Dagens Næringsliv. Man kunne jo spurt: hvor lenge har du vært på Twitter? Hvor mange følger du der? Hvor flittig bruker du det?
I mediene prøver man generelt å sørge for at kronikører vet noe om det de skal skrive om.
Bortsett fra nett-fenomener.
Men dette skriver Johannes Fjose Berg bedre om på FjoseBerg:
Skjeie er statsviter. Hvorfor velger hun å uttale seg om det hun må skjønne at hun ikke kan noe om? Det er som er synd er at neste gang jeg leser noe hun har skrevet kan jeg ikke vite om jeg kan ta det for god fisk.
Det er helt enkelt ikke så lett å skjønne hva Twitter er eller hvordan man skal bruke det. Det er rett og slett vanskelig. Jeg skjønte det ikke før @andreasl var i Gaza og brukte Twitter som et journalistisk verktøy.
Så fikk jeg det inn i artiklene hos oss, noe som vi senere har videreutviklet. Det er ikke alltid det er genialt, men under angrepet på politiskolen i Pakistan fungerte det utmerket.
Etter å ha prøvd det litt ut, skjønner jeg at Twitter er et genialt verktøy, både for å følge med på hva som skjer i den fantastisk spennende tiden vi nett-mediefolk lever i og for å debattere.
Mer om hvordan jeg bruker Twitter? Jeg er Stine – jeg ♥ Twitter
Fuglen sjøl. By Matt Hamm.
Twitter og andre sosiale medier er en gullgruve for oss journalister. Vi skjønner det av og til, men vi har fortsatt et enormt potensiale å ta ut.
Enda mer enn for oss, er sosiale medier en gullgruve for politkere. De har bare ikke skjønt det ennå. Det er nesten som jeg er redd for å skrive det her, merker jeg. Men på nettet kan de nå velgere, potensielle velgere og kommende velgere uten å måtte gå igjennom mediene.
Jeg skjønner ikke annet enn at dette må være den våte drømmen til en hver politiker. De har kanskje begynt å skjønne det litt, de har bare ikke alltid klart å lære seg de sosiale reglene for samspillet ennå. Men det kommer.
Og det er her jeg blir sinna. For selv om statsviteren Skjeie ikke skjønner Twitter, burde hun skjønne det!
Bård Vegar Solhjell sier lure ting om dette:
Årsaka er at nettet har i seg potensialet til å endre og demokratisere kommunikasjonen. Dei fleste store teknologiske gjennombrota i det forrige hundreåret gjorde det lettare for ein person å nå mange. Internett gjer det lettare for mange å nå kvarandre, og lettare for mange å nå den eine. Om vi vågar.
Han har i hvert fall begynt å skjønne det litt. Så langt har jeg ikke sett at han deltar sosialt ved å svare folk på bloggen sin.
Erlend Fuglum gjetter på æLenn at nettet og sosiale medier ikke vil ha innflytelse i norsk politikk før i lokalvalget i 2011.
Jeg tror det kommer før, jeg tror det allerede har det, vi har bare ikke skjønt det ennå.
Her skriver Hanne LK mest om journalistikk, sosiale og usosiale medier og vampyrer.
Og lager Skråstrek.
13 kommentarer:
Dette blir nok litt rotete men forsøker å formulere noen tanker jeg brygger på.
Jeg håper vi kan begynne å nærme oss noen løsninger for mer direkte påvirkning av styre og stell. Kun 3% av Norges befolkning er (visstnok) medlem av et politisk parti, og kun utvalgte organisasjoner og lobbyister har påvirkning på de beslutningene som tas. Jeg mener dette er et demokratisk problem som vi må finne en løsning på. Jeg tror også folk flest begynner å bli komfortabel med å ytre sine meninger, og jeg tror også flere enn noensinne er blitt vant med at deres stemme (blogpost) blir hørt.
Jeg tror derfor en eller annen form for direkte demokrati er nødt til å vokse frem. Det er ingen grunn til at vi skal ha et folkevalgt filter mellom oss og beslutningen, vi bør være direkte involvert i beslutningsprosessene. Jeg tror også folk ønsker et mer transparent politisk system. Næringslivstopper har mye større påvirkningskraft ovenfor politikerne enn oss “vanlige”, og i former og settinger hvor vi ikke har tilgang i det hele tatt. Hvordan skal vi kunne ta del i en demokratisk prosess, hvis våre stemmer ikke høres? Hvorfor skal Kjell Inge Røkke telle mer enn en facebookgruppe med 100000 medlemmer?
Bare et apropos: Bård Vegar Solhjell har i hvertfall begynt å svare på @replies på Twitter;
http://twitter.com/bardvegar
Idaaa: Å, strålende! Takk for den
Morten, det var ikke rotete, men veldig spennende. Det er klart at det representative demokratiet har en del baksider. Men vi har det vel mest fordi vi ikke klarer å se for oss hvordan det ellers skulle funke?
Demokratiet er den verste styringsformen, -bortsett fra alle andre som har blitt prøvd osv.
Min erfaring fra organisasjoner og lignede har også vært at dersom alle skal ta del i beslutningsprosessene så tar det ulidelig lang tid og det skjer mindre. Det er alltid noen som skal diskutere alt, -hele tiden.
Men med det som origo.no nå holder på med (å koble opp internettprofiler til folkeregisteret) kunne jo muliggjøre en mye tettere dialog, diskusjon og kanskje oftere utøvelse av stemmerett i hvert fall…
Jeg syns ikke det Skjeie skrev var så dumt jeg. Hun skriver om norske politikere på nett, og de tweetsene de har lirt av seg på Twitter er dølle.
Det betyr ikke at twitter ikke er morsomt for oss andre eller et genialt arbeidsverktøy for journalister, et smart markedsføringssted osv.
Men norske poltikere på Twitter er foreløpig nesten bare tull. Den falske Jens Stolbergen er morsom, men det er ikke den ekte Jens.
I det hele tatt kløner de det til for seg når de deltar i sosiale medier. Men de er jo politikere, og er dømt til å lire av seg selvfølgeligheter om at vi må skape en bedre fremtid for alle og en bærekraftig miljøpolitikk. Bård Vegard er best så langt.
Jo, det er sant, Astrid. Hun skriver at Jens og Helga bare har tullet så langt (og da er @tullejens helt klart mye bedre! Hvem er det egentlig?)
Men det er kanskje litt for tidlig å evaluere @jensstoltenberg og @helgape allerede, de må få tid til å skjønne det. Det tok i alle fall meg litt tid (og jeg har ikke skjønt alt ennå)…
Dessuten mener jeg at som statsviter, burde hun skjønne at de sosiale mediene har et potensiale som demokratiserende kommunikasjonskanal. Eller: jeg mener hun burde ta opp dette aspektet også.
Bloggen, som hun fremhever, kan fortsatt fungere som en monolog. Det er jo nettopp det som er så spennende med Twitter. Fordi du ikke kan si mer enn 140 tegn om gangen, så tvinges du til å lytte og dele og alt det som sosiale medier handler om.
At hun verken blogger eller kvitrer, burde jo få henne til å tenke seg om et par ganger til…
Ville du sluppet henne til hos deg?
Det jeg har problemer med er at statsvitere plutselig ikke har lov til å si dumme ting. Heldigvis er det ingen av oss som har monopol på sannhet og utelukkende fornuftige analyser.
Og det at man sier at en akademiker burde vite bedre er litt som når man drar frem “her i verdens rikeste land”.
@ Astrid Meland Du sier at poltikerne sine tweets er kjedelige, og at de er dømt til å lire av seg selvfølgeligheter. Og kan man egentlig forvente noe mer av dem? Man får vel ikke plass til mer enn utskjelling av motstandere på 140 tegn, og det er lite plass til lengre argumenter.
“bardvegard: Siv Jensen sugde som vanlig på Redaksjon1 i dag. Kristin ruler!”
Du har lave forventninger til både statsvitere og politikere, Martin. Man skal kunne forvente mye og si ifra når folk tydeligvis har oversett skogen for bare trær, som i dette tilfellet.
Det samme med politikere. Vi skal kunne forvente at de kan delta i nettdebatten på en konstruktiv, givende og nyvinnende måte, akkurat som alle andre som er med!
Nå føler jeg meg litt utafor ettersom jeg ikke bruker hverken Facebook eller twitter. Facebook har jeg prøvd og funnet uinteressant.
Det ingen er inne på er all tida som går med. Jeg går ut fra at politikere har mer enn nok å stå i med om de ikke skal både blogge, facebooke og twitre. Skal man vær emed på alt må man søke Vår Herre eller den som steller med sånt, om å få utvida døgnet til 30 timer.
Politikere må ut blant folk, ikke ende opp som bleike skjermtroll.
Tor, du er hjertelig velkommen på Twitter dersom du bestemmer deg for å prøve det, -anbefales!
Ja, vi ønsker i hvert fall at politikerne våre skal være opptatt av å forme politikken og styre landet. Men tenk på hvor mange Barack Obama fikk snakket med på så kort tid da han åpnet for spørsmål: http://www.whitehouse.gov/openforquestions/
Når alle folkene er her, da må politikerne komme etter.
Interaktivitet fra politikere på Twitter og Facebook har jeg liten tro på, rett og slett fordi det vil bli for mange henvendelser å besvare for de viktige politikerne når/hvis interessen blir så stor at det blir en viktig politisk kommunikasjonskanal. Det blir enveiskommunikasjon for 99,99% av oss uansett, og da er vi ganske snart tilbake på mailingliste-nivå.
Det både Tor og Magnus tar opp her, er noe av det jeg er spent på å se: Hva skjer når velvillige politikere med positiv grunninnstilling opplever at det vil ta *lang tid* å forholde seg til mange henvendelser? Og hvordan vil folk reagere på at man kommer til et punkte der man ikke kan svare eller kommentere alle innspill i dialogen?
Anders Brenna har gode poenger når han i sine “råd for å delta” legger som en premiss at man ikke trenger å kommentere alt og svare på alle spørsmål… men vil det aksepteres av andre?
Det er jo interessant det dere tar opp her. Men hva er det dere vil diskutere med @jensstoltenberg?
Jeg tenker innledningsvis at han kan videreføre spøkelsesskrivingen som han (og Obama) driver med.
Og så handler det mye om å være til stede i samfunnsdebatten mer enn at han skal svare på alle spørsmålene.
2 Pinger og tilbaketråkk:
[...] blogger om denne saken: Katcho 2.0 FjoseBerg Og så ser jeg at Carl Christian har blogget startet en Twitterdugnad (#svarHSiDN) Andre? [...]
[...] Dagens dummeste. Om hva? Twitter, baby! [...]
Skriv en kommentar: