Jeg tok deg i hånda, helt uten å tenke meg om. Det var tåpelig av meg. Men du kom så overraskende på meg og jeg skvatt til og med.

Jeg var på vei ut og jeg hadde venta hele dagen, for jeg tenkte det var færre folk ute på kvelden. Jeg hadde ikke tenkt til å møte noen.

Det er selvsagt veldig hyggelig å hilse på deg, få se deg og få stilt deg noen spørsmål. Det er spennende. Tenk at du prioriterer å bruke tiden din på å gå fra dør til til på den måten. Ikke noe kostnadseffektivitet her altså. Hver sofasliter teller.

Men jeg må si: Jeg er her også. På nett, altså, på twitter og facebook og slikt. Du kan nå meg her. Og her når du nok ut til flere på en gang også. Og da slipper du å bli utsatt for svineinfluensasmitte også…

Jeg kom nesten halvveis til butikken før jeg skjønte tabben min. Jeg som skulle være så flink og isolere meg.

Så beklager hvis jeg smitta deg. Håper du hadde med deg sprit-servietter eller noe.

Foto: SV på Flickr