Da vi var på Museumshaven i Tvedestrand, som jeg har blogget om før, kunne vi ikke la være å kjøpe et eksemplar av John O´Londons ’Is it Good English and Like Matters’.

Og la meg opplyse dere. Det er kostelig.

En hver bok som begynner med et så flott portrett av forfatteren må jo være god?

Jeg liker særlig hvordan John (han ville sikkert blitt forarget over at jeg bare bruker hans fornavn, så jeg tror jeg går over til ’Forfatteren’) Forfatteren bruker kunnskapen om gramatikk som en basis for generalisering.

… the English-speaking world may be divided into-

(1)    Those who do not know, but care very much.

(2)    Those who know and condemn.

(3)    Those who know and approve.

(4)    Those who know and distinguish.

Nå snakker Forfatteren om de som kan eller ikke kan bruke ’splitting of the infinitive’, men jeg tenker at man også kan bruke dette om andre ting.

For eksempel har man de som ikke vet, men som er veldig engasjerte. Som Thomas Hylland Eriksen irriterte seg grønn over i innvandringsdebatten. Hvis vi tror det som står i artikkelen og generaliserer litt kan vi si at (1) er FrP’erne.

De som har kunnskap og som dømmer (2), det må jo være de kristne, eller KrF da; hvis vi er i partipolitikken. Også en del andre kommer i denne bøtta, tenker jeg.

Approve! Det betyr vel egentlig noe mellom å akseptere eller tilslutte. Jeg ser for meg liberalistene i Venstre.

De som faller inn under nummer (3) er derimot de som vi nå kjenner som kultureliten. De som gjerne vil bruke store deler av debatten på å bli enig om hvilke begreper vi bruker eller hva som dekkes av begrepene eller om begrepene er gode nok, eller dekkende, givende, forklarende, diskriminerende og så videre.

Og som Forfatteren sier det: Every citizen ought vitally to be concerned! Eller: Every citizen ought to be vitally concerned!

For så var det egentlig the split infinitive Forfatteren snakket om.