I ABC Nyheter har vi noen journalister som ikke er aktive i sosiale medier, men de fleste har, i likhet med folk flest, en profil her og der og noen er svært aktive.
Andreas Lunde (@andreasl) brukte Twitter på en svært interessant måte da han var reportasje på Gazastripen i fjor. Og vi har fått svært mange saker som følge av vår tilstedeværelse på Twitter.

Vi prøver oss for tiden fram med @abcnyheter-kontoen fordi vi ikke ønsket at det skulle være en robot, men folk der. Da blir det mindre tvitring, men forhåpentligvis bedre.

I forbindelse med saken hos Journalisten om journalister og tvitring så kom det fram at ingen av de spurte mediehusene har retningslinjer for bruk av sosiale medier. Vi har heller ikke noen fastslåtte, men noen foreslåtte vi diskuterer i forbindelse med en journalistisk plattform. (De er inspirert av andre sine, blant annet Poynter.org, men jeg fant dem ikke igjen på nettsiden deres nå.)

Så, med redaktørens tillatelse:

Utkast til retningslinjer for bruk av sosiale nettverk:

Som reportasjeverktøy

Sosiale nettverk er utbredt nok til at journalister som insisterer på å holde seg unna dem trolig vil gå glipp av gode muligheter og saker. Derfor oppfordrer vi til å bruke slike nettverk til å knytte bånd, finne ideer til artikler og å spore opp kilder.

• Det er bra å knytte forbindelser. Journalister bør sørge for at de bruker hele spekteret av verktøy til å innhente informasjon, inkludert ansikt-til-ansikt-intervjuer og det å komme seg ut på gata.
• Journalister må kompensere for vridningen man får i nettbasert journalistikk. Det er sannsynlig at kildene man finner via nettet er yngre, hvitere og mer velstående enn gjennomsnittet i samfunnet. Journalister bør hele tiden etterstrebe variasjon i hva slags perspektiver som blir formidlet i artiklene deres.
• Informasjon som samles på nett bør bekreftes uavhengig i den analoge virkeligheten. Gjennomfør intervjuer med kilder ansikt-til-ansikt eller via telefonen hver gang det er mulig. Sørg for å verifisere påstander og uttalelser.
• Sørg for informert samtykke. Det er lett for kilder å misforstå dine hensikter. Det er ditt ansvar å fortelle dem hvem du er, hva du gjør og hvor arbeidet ditt skal settes på trykk.
• Ta særlig hensyn ved kontakt med barn og andre sårbare mennesker. Når du kontakter barn, sørg for at de setter deg i kontakt med en ansvarlig voksenperson.
• Vær åpen med både publikum og kilder. La dem få vite hvordan du kom i kontakt med folk, i hva slags sammenheng du samlet inn informasjonen og hvordan du fikk informasjonen bekreftet (eller fortell om det dersom du ikke fikk informasjonen bekreftet).

Til å fremme arbeidet

Det er viktig og verdifullt å markedsføre arbeidet vi gjør gjennom sosiale nettverk. Mesteparten av dette ansvaret hviler på skuldrene til den enkelte ansatte. Men redaksjonen som institusjon er ansvarlig for noe av dette arbeidet. Når du fremmer arbeidet ditt:

• Vær presis og tydelig. Det er lett å sensasjonalisere eller overforenkle.
• Bruk lenking, og sjekk at lenken fungerer.

Balansegangen mellom personlig og privat

Noen journalister bruker sosiale nettverk som et profesjonelt verktøy. Andre bruker det utelukkende privat. Atter andre blander disse funksjonene. Det er stadig vanskeligere å rendyrke sine brukerkontoer på sosiale nettverk som rent private. Journalister må innse at alt på deres nettsider og profiler har potensialet til å påvirke deres rykte, og i siste instans troverdigheten til deres redaksjoner.

• Ikke post informasjon som kan sette deg eller din redaksjon i et dårlig lys, selv om du tror siden er privat.
• Bruk verktøyene, slik som begrensede profiler og privatinnstillinger, til å begrense adgangen til de mest personlige opplysningene.
• Innse at dine handlinger kan misforstås. Det kan hende du tegner deg som medlem av en gruppe for å få ideer til artikler, men andre mennesker kan tro du er en tilhenger av det disse gruppene står for. Fortell åpent om dine mål, i veggposter og med andre meldinger. Når det passer seg slik kan du fortelle på grupper der du deltar at du er på jakt etter ideer.
• En strategi kan være å tegne seg på en hel rekke grupper. Dersom du blir «fan» av et politisk parti, bli fan av andre partier i tillegg.
• Ha et bevisst forhold til dine kontakter og kommentarene deres. Slett kommentarer og stans kontakten med mennesker som skader ditt rykte.

Det siste punktet er kanskje det mest kontroversielle, slik jeg ser det. Legg også merke til at vi i dette utkastet har valgt å foreslå strategier i steden for å pålegge. Alle bruker sosiale medier forskjellig og vi tror ikke at våre journalister er helt like heller.

Jeg er veldig interessert i tilbakemeldinger, så det er strålende hvis du har noen synspunkter eller lignende forslag som du kan dele i kommentarfeltet.