I helga ga jeg “Fordi jeg fortjener det” til to lærer-venner.

- For en grusom bok du har gitt meg, sa en av dem til meg gjennom tårer da hun hadde lest en av historiene.

- Ja, jeg vet, svarte jeg. Men den er viktig.

- Ja, snufset hun.

- Jeg har en gutt som opplever akkurat dette i klassen min nå, fortalte hun videre.

Nå skal hun ta med seg flere av historiene til rektoren på den skolen. Og slik skaper de historiene som berørte meg og endret mitt syn også endringer hos andre.

Så min anbefaling er å dele historiene i den store mobbeboka “Fordi jeg fortjener det” med flere.  Men husk å lese den sakte. Den er grusom, men viktig.