Gode leser, stikk over -> hannelk.net

Så snakkes vi der!

Resultatet er klart. De aller fleste av dere ønsker at jeg skal holde bloggen sammen. Hele 45 prosent mente innholdsmiksen fungerte fint som i dag.

De som er mest for et skille er også de som vil lese mer om medier og medieutvikling. Jeg tar til meg det og lover mer medieslakt i tiden som kommer. Har du tips eller spørsmål du synes jeg bør ta opp kan du også tipse meg om det i kommentarfeltet

Alle som kjenner Heidi skjønner vel i store trekk hva hun svarte.

Det jeg husker er:

- JA!

Og:

- Husk å være personlig, ikke privat.

Jeg synes jeg har lykkes sånn noenlunde med det.

Da jeg begynte var jeg usikker på hva jeg kom til å prate om. Men jeg har endt opp med å prate om tre veldig distinkte ting:

1. medier, nyheter og medierevelusjonen.

2. twilight, andre vampyrer og vampe-musikk.

3. meg selv, reising og mine kreative krumspring.

Idéen om å skille seg datt ut av meg da jeg spiste en bedre middag med blant annet Ida Jackson (Virrvarr) og Kristine Løwe (blogg).

De er begge gode på å holde seg til sine distinkte tema, på forskjellige måter. Jeg klarer imidlertid ikke å kvitte meg med tanken om at jeg burde dele bloggen min opp i tre. Men jeg tror det kommer av at jeg er usikker på om dere som lesere setter pris på mine forskjellige krumspring eller om dere kunne tenke dere å bare følge en av de overnevnte temaene, altså medier, vampyrer eller meg.

Derfor, dersom dere kunne være så utrolig vennlige å svare på pollen under eller i kommentarfeltet, så ville jeg være dere evige takknemmelig.

Jeg ser, jeg ser…
Jeg er visst kommet på en feil klode!

Her er så underlig…

(Fra JEG SER av Sigbjørn Obstfelder. Fra Digte 1893.)

av: Nationaal Archief via Flickr.

Som Geir Bakken sa på kurset jeg er på:
– Den påkrevde mentale revolusjonen er bransjens største utfordring.

Men om jeg blir matt av å diskutere betydningen av sosiale medier så blir jeg sjokkert av å høre hva nettfolkene i resten av medienorge sliter med.

I NRK er det Dagsrevyen som er det store for alle journalistene. Nettet er nedprioritert.

Hva skal TV2.no være? Skal de tease tv-programmene eller drive med nyheter? Har de i hele tatt bestemt seg?

Stavanger Aftenblad mente en liten stund at kommentarer og anmeldelser var ikke noe for nettet, men fant fort ut at det ikke var så lurt det heller.

- Nå skal vi satse, sa norske medier for litt over et år siden.
- Oi! Det ble litt dyrt!, sier mediene nå.

Og utviklingsprosessene som pågår har som mål å redde papiravisene, for man tror det er der inntektene er. Og så glemmer man at det er der utgiftene er også. Og at papir ikke har noe vekst-potensial.

Pål Nedregotten mener at mange nå ser på Ipad’en som en redningsbøyle for ideen om å ta betalt for redaksjonelt innhold.

Men de utviklingsressursene som nå brukes for å lage de fantastiske designene for Ipad har som mål å få brukeren til å bruke nettet som om det var en papiravis eller magasin.

Dette var kanskje ikke noen utrolig entusiastisk runde, men hvis dere lurte på hvorfor norske nettaviser er så treige, så skjønner man kanskje mer nå. For det virker som om man ikke diskuterer hvordan man skal ta nettavisene ett skritt videre, men om man skal satse på nettet i det hele tatt.

Se Nedregottens foredrag på Slideshare.

Det var veldig interessant å se forskjellen på studentene på kommunikasjon og studentene på journalistikk i Volda. Det var litt det samme foredraget, bare oppdatert og justert. Uten å gå så veldig inn i det, så må journalistene følge med i timen!

Her er den oppdaterte presentasjonen:

Og hvis ikke det fungerer så ligger den som et Google-dokument her også.

Jeg tror du har muligheten til å se notatene mine der også.

Her finner dere @idaaa sin bruksanvisning for Twitter også.

Jeg fikk et spørsmål om hvordan man finner de man bør følge. Og selv om det er lurt å sjekke ut topplistene som Ida lenker til. Se hvem de du liker følger og hvem som følger den, så glemte jeg helt å fortelle om #ff og #ffnor. Hver fredag så benytter masse fok på Twitter muligheten til å promotere de tvitrerene de synes er best. Da lager de en tvitring med navnene deres, gjerne en liten kommentar om hvorfor eller hva de tvitrer om og tagger den med #ff eller #ffnor (for norske tvitrere).

Et enkelt søk på denne taggen vil dermed gi dere en masse spennede folk dere kan leke med. Ifølge nettsiden hashtags.no og ffnor.no er det Steinar J. Olsen, som jeg også nevnte i foredraget, som har fått flest slike anbefalinger. Men igjen, de dere liker å følge, se hvem de anbefaler.

Noen gode kommunikasjonsfolk finner dere nok på denne listen til Anders Cappelen og på min /info-liste.

I presentasjonen du finner her kan når som helst stoppe og ta inn hele de grusomme ødeleggelsene eller se hele videoen. (Jeg hadde den liggende her, men den hadde autoplay og jeg synes det kan være ganske irriterende.)

Jeg bruker fortsatt panoramaet som @andreasl lagde av landsbyen på Gazastripen som ble jevnet med jorden når vi har saker det passer til.

Når du egentlig ikke vil se, det er kanskje da man bør?

Se også dette wikiprosjektet for Haiti.

Flere presentasjoner er samlet hos IRIS.

Jeg banner ikke så veldig ofte. Men den isende vinden tok nettopp tak i ytterdøra og slamret den igjen.

Jeg sto til albuene i papirdunken og da jeg prøvde å redde veien min inn igjen i varmen så velter den. Forrige ukes papirdinosaurer skøyter bortover snøen.

Og jeg står igjen i mørket og snøen. Ikke akkurat kledd for å være her lenger enn det skulle tatt meg å kaste papiret.

Katten kommer forsiktig fram for å undersøke hva det er som gjør meg så sinna. Hun snuser forsiktig på Obama og Michelle som vinker fra fredagsdagbla. Som jeg aldri egentlig fikk lest.

- Har du ikke fått med deg det i dag?

Den lille jenta så så sjokkert ut da jeg la papiravisene opp til kassadamen sammen med resten av varene mine. Hun har nettopp betalt for tyggisen sin.

- Eh.. jo, men jeg…

Jeg ble helt satt ut. For hva tenkte jeg? Jeg var jo drittlei av Obamas besøk i Oslo og trodde jeg virkelig på lovnadene om egne bilder eller noe ny vinkling?

- Det er mer å lese enn det som står på framsida, vet du, sier jeg. Jeg kan jo ikke trekke meg nå og legge avisene tilbake.

Men det mangler overbevisning. Jeg hører det selv. Jenta foran meg himler med øynene og stikker.

Og nå står jeg her, uten nøkkel, utelåst i snøen og det jeg blir trist av er at jeg aldri fikk lest de resirkulerte nyhetene. Nå har jeg i alle fall resirkulert papiret de kom på. For da jeg bladde opp så var det ikke noe mer. Det var ikke originalt, nytt eller interessant. Det var bare fint på forsiden.

Kanskje jeg kan tenne et bål her ute? Eller isolere kosebuksen min? Pusen har lagt seg fint til rette oppå forsidene. Hun foretrekker tydeligvis alt annet enn snøen.

Men heldigvis kommer naboen og redder meg og pusen. Hvem skal redde morgendagens papiraviser?