- For en grusom bok du har gitt meg, sa en av dem til meg gjennom tårer da hun hadde lest en av historiene.

- Ja, jeg vet, svarte jeg. Men den er viktig.

- Ja, snufset hun.

- Jeg har en gutt som opplever akkurat dette i klassen min nå, fortalte hun videre.

Nå skal hun ta med seg flere av historiene til rektoren på den skolen. Og slik skaper de historiene som berørte meg og endret mitt syn også endringer hos andre.

Så min anbefaling er å dele historiene i den store mobbeboka “Fordi jeg fortjener det” med flere.  Men husk å lese den sakte. Den er grusom, men viktig.

Og banningen da dere. Det er sjelden du får se banning på et slikt nivå et det er kunst. Det er et eller annet med de korrekte britene som blir så bra når de ikke er det. Bare se på “House” som er bygd opp rundt det konseptet.

Utover profanitetene er humoren full av fantastiske oneliners og smarte små stikk.

Men i tillegg til alt det verbale, som du til tider må konsentrere deg for å få med deg, er britene gode på fysikken. Hva er det med den løpende Malcolm Tucker (Peter Capaldi) som er så morsomt? Jeg vet ikke, men jeg anbefaler filmen på det varmeste.

Noen høydepunkter:

Jamie MacDonald: Right, Ok, we’re doin’ it. Delete it.
Michael Rodgers: You, you can’t delete the arguments against the war.
Jamie MacDonald: Oh, there’s a little shake of the head here, Malc. I think he’s crashed.
Malcolm Tucker: Just give him a thump. That usually works.
Jamie MacDonald: Let me just try a wee bit of manual override. Let’s see if it is possible to delete the arguments against the war. Hey, you could delete it after all. It’s done.

Simon Foster: I feel like we should have hookers, do you know what I mean? I mean in here… now.
Limo Driver: Do you want girls?
Simon Foster: No, no, no, no, no, no. Absolutely not. No, sorry. No hookers, it was just a joke. I hate hookers. Not in an aggressive way, but, no, thank you.

Simon Foster: It’ll be easy-peasy-lemon-squeezy.
Toby Wright: No, it’s going to be difficult-difficult-lemon-difficult.

Det var veldig interessant å se forskjellen på studentene på kommunikasjon og studentene på journalistikk i Volda. Det var litt det samme foredraget, bare oppdatert og justert. Uten å gå så veldig inn i det, så må journalistene følge med i timen!

Her er den oppdaterte presentasjonen:

Og hvis ikke det fungerer så ligger den som et Google-dokument her også.

Jeg tror du har muligheten til å se notatene mine der også.

Her finner dere @idaaa sin bruksanvisning for Twitter også.

Jeg fikk et spørsmål om hvordan man finner de man bør følge. Og selv om det er lurt å sjekke ut topplistene som Ida lenker til. Se hvem de du liker følger og hvem som følger den, så glemte jeg helt å fortelle om #ff og #ffnor. Hver fredag så benytter masse fok på Twitter muligheten til å promotere de tvitrerene de synes er best. Da lager de en tvitring med navnene deres, gjerne en liten kommentar om hvorfor eller hva de tvitrer om og tagger den med #ff eller #ffnor (for norske tvitrere).

Et enkelt søk på denne taggen vil dermed gi dere en masse spennede folk dere kan leke med. Ifølge nettsiden hashtags.no og ffnor.no er det Steinar J. Olsen, som jeg også nevnte i foredraget, som har fått flest slike anbefalinger. Men igjen, de dere liker å følge, se hvem de anbefaler.

Noen gode kommunikasjonsfolk finner dere nok på denne listen til Anders Cappelen og på min /info-liste.

I presentasjonen du finner her kan når som helst stoppe og ta inn hele de grusomme ødeleggelsene eller se hele videoen. (Jeg hadde den liggende her, men den hadde autoplay og jeg synes det kan være ganske irriterende.)

Jeg bruker fortsatt panoramaet som @andreasl lagde av landsbyen på Gazastripen som ble jevnet med jorden når vi har saker det passer til.

Når du egentlig ikke vil se, det er kanskje da man bør?

Se også dette wikiprosjektet for Haiti.

Flere presentasjoner er samlet hos IRIS.

Jeg gleder meg til å se hvordan en så merkelig blanding vil fungere. Twilight er et fenomen med 85 millioner eksemplarer solgt på verdensbasis. Men det ukentlige salget av manga tilsvarende til det årlige salget av amerikanske tegneserier. I motsetning til vestlig kultur hvor tegneserier, i likhet med annen fantasi, blir rynket på nesen over, er manga sett på som en viktig del av moderne japansk kultur. Manga er respektert som en kunstform og som populærlitteratur, selv om det ikke har nådd det samme nivået som tradisjonell høykultur som film og musikk. Økonomisk sett er manga en stor industri i Japan, med en total omsetning på nesten 3 millarder norske kroner.

Tegningene er basert på boken og ikke på filmatiseringen. Så det er ingen likhet med Robert Pattinson eller Kirsten Stewart her. Jeg har ikke sett så mye av den ennå til å si hvordan det fungerer, men det jeg har sett ser veldig bra ut. I seg selv, passer egentlig Twilight-historien svært godt til manga, tror jeg.

Twilight, i tegneserieversjonen, blir delt i to. Den er i utganspunktet trykket i 350.000 eksemplarer og skal koste 20 dollar for hardcover-versjonen. Hvis de har rettighetene til de andre bøkene også. Ja, det kan bli en god deal for Yen Press og kanskje vil manga nå enda flere.

- Ikke hvis den pelsen er ekte, sier jenta og snur seg bort.

- Spist noe bacon i det siste? slenger min pelskledde venninne tilbake, men til liten nytte.

Hvorfor er det så akseptabelt å hate pels, mens forholdene i slakteriene, på gårdene eller i burene passerer man i stillhet?

Er sølvrevene så mye søtere at man må redde dem? Hva med grisene?

Ofte får jeg svaret at pels er et luksusprodukt, mens matproduksjon er både nødvendig, miljøvennlig og det holder bygdene levende. Men det er selvsagt latterlig. Kjøtt er et luksusprodukt. Det er svært miljøfientlig og fører til enorme klimagassutslipp på verdensbasis. Kjøttproduksjon er også svært arealkrevende og har en stor del av skylden for avskogingen i Latinamerika.

De få som fortsatt driver med pelsproduksjon i Norge er bønder. Pelsdyr er en ekstrainntekt.

Pelsplagg er kvalitetsplagg som varer lenge.  Det er mye mer miljøvennlig enn noe du noen gang kommer til å kjøpe på H&M eller andre billigkjeder.

Og nettopp fordi pels er av så god kvalitet er det ofte arvede plagg. Plagg som lukter av bestemor og som er klassiske nok til å holde stilen gjennom generasjoner.

Og så er pels rett og slett vakkert:

Modell og etterbehandling: Tee Lovik

Sminke, styling og fotografi: Hanne LK

(Du må ta kontakt hvis du vil bruke bildene -> hlkirknes alfa gmail.com)

Virrvarr inspirerte meg til å tenke over dette. Hun har laget en liste over sine julestemningtriggere.

Så har er noen av mine favoritter før selve julaften:

STRESS! (Du må stresse først for at det skal bli deilig å slappe av etterpå.)

Spis noe med mandler eller kanel i.

Dille rundt med julepynt og gaveinnpakning.

Puss messing. (Tradisjon )

Se på ting du har sett før på TV i nattdrakt/joggeklær/kosebukse.

Hør på “Its snowing on my piano” med Bugge Wesseltoft.

Lage julepynt…

… og her er mitt beste “lag julepynt”-tips:

Gammeldagse julestjerner

De er lette å lage, gjør seg fint på treet på pakker eller bare som rot i sofaen (se bildet).

Slik gjør du det:

Lag deg noen remser av papir (alt fungerer, men bruker du avispapir og annet tynt papir kan det være vanskelig å trekke igjennom og du må kanskje bruke en liten strikkepinne/nål som hjelp.) Begynn med 1 x 30 cm og så kan du eksperimentere derifra.

Velg ut fire som passer fint sammen. Både baksiden og forsiden vil være synlig.

Brett dem en gang over(1). Legg dem i en firkant over hverandre, slik at de går under/over og rundt hverandre(2-3).

Brett den øverste biten av remsen tilbake over firkanten de nå danner. Ta den siste og la den gå over og så under(4-6).

Brett annenhver av flippene som står opp en halv, en over og en halv, slik at du kan stikke den under den øverste krysseren(7, 7a og 8). Gjør dette med annenhver på denne siden. Så snur du og gjentar samme prosedyren en gang til med de du ikke tok forrige gang.

Så tar du de gjenværende flippene og bretter de bakover og inn mot midten slik at du kan stikke de under krysseren nedenfor der den kommer ut(9). Slik får du brettene i midten også. Gjenta på andre siden Dersom det stikker ut litt flipp under krysseren, kan du bare klippe den av.

Hvor hardt du strammer, bretter og hvilken retning du bretter i bestemmer utseende, så prøv deg fram.

Easy-peasy? Bare spør! Og hva er dine juletriggere?

Jeg banner ikke så veldig ofte. Men den isende vinden tok nettopp tak i ytterdøra og slamret den igjen.

Jeg sto til albuene i papirdunken og da jeg prøvde å redde veien min inn igjen i varmen så velter den. Forrige ukes papirdinosaurer skøyter bortover snøen.

Og jeg står igjen i mørket og snøen. Ikke akkurat kledd for å være her lenger enn det skulle tatt meg å kaste papiret.

Katten kommer forsiktig fram for å undersøke hva det er som gjør meg så sinna. Hun snuser forsiktig på Obama og Michelle som vinker fra fredagsdagbla. Som jeg aldri egentlig fikk lest.

- Har du ikke fått med deg det i dag?

Den lille jenta så så sjokkert ut da jeg la papiravisene opp til kassadamen sammen med resten av varene mine. Hun har nettopp betalt for tyggisen sin.

- Eh.. jo, men jeg…

Jeg ble helt satt ut. For hva tenkte jeg? Jeg var jo drittlei av Obamas besøk i Oslo og trodde jeg virkelig på lovnadene om egne bilder eller noe ny vinkling?

- Det er mer å lese enn det som står på framsida, vet du, sier jeg. Jeg kan jo ikke trekke meg nå og legge avisene tilbake.

Men det mangler overbevisning. Jeg hører det selv. Jenta foran meg himler med øynene og stikker.

Og nå står jeg her, uten nøkkel, utelåst i snøen og det jeg blir trist av er at jeg aldri fikk lest de resirkulerte nyhetene. Nå har jeg i alle fall resirkulert papiret de kom på. For da jeg bladde opp så var det ikke noe mer. Det var ikke originalt, nytt eller interessant. Det var bare fint på forsiden.

Kanskje jeg kan tenne et bål her ute? Eller isolere kosebuksen min? Pusen har lagt seg fint til rette oppå forsidene. Hun foretrekker tydeligvis alt annet enn snøen.

Men heldigvis kommer naboen og redder meg og pusen. Hvem skal redde morgendagens papiraviser?