Gode leser, stikk over -> hannelk.net

Så snakkes vi der!

Og kanskje noe overraskende var norske Wimp bare så vidt bedre på norske plater enn svenske Spotify.

Jeg mener at Spotify sin kobling mot Facebook gir musikk-opplevelsen en sosial side som gjør den overlegen. Les mer om det: Dele er glede

Før Facebook-koblingen kom på plass holdt jeg imidlertid nesten på å gå over til Wimp. Særlig på grunn av bedre design og lister. Les hele gjennomgangen min.

ABC Nyheter har tatt for seg det amerikanske bladet Rolling Stones rangering av de hundre beste platene gjennom tidene, og Nye Takters tilsvarende rangering av de 30 beste norske. De konkluderer med at “med en samlet prosentandel av disse titlene på henholdsvis 83 (Wimp) og 78 (Spotify) kan vi trygt si at begge tjenestene bør kunne tilfredstille de som ønsker å dykke ned i den sentrale delen av rockhistorien.”

Selv er det ikke så mye jeg savner. Og det jeg faktisk savner, kan jeg kjøpe og så legge til i Spotify! Så med et så likt resultat kommer jeg nok fortsatt til å holde meg til Spotify…

Er det noe du savner?

Jeg har fortsatt Spotify-invitasjoner, så hvis du legger igjen en kommentar og ber om det, skal du få

Slik ser de ut. Foto: Nora Thorp Bjørnstad

Jeg anbefaler på det varmeste mine grove skauns (scones). De er grove nok til å kunne spises uten dårlig samvittighet og søte og gode nok til å kunne serveres:

Denne oppskriften gir rundt 16 store skauns:

8 dl fint mel

8 dl sammalt og grovt mel

200 gram smør, romtemperatur

2 dl sukker

3 ts bakepulver

2 små beger matyoghurt (det fungerer fint med vaniljeyoghurt også)

3 dl melk

200 g nøtter (særlig godt med valnøtter, men mandler og litt hasselnøtter er også godt)

150 g rosiner

150 g tranebær

revet skall av to appelsiner

Riv skallet av appelsinene, grovhakk nøttene og bærene. Smuldre smøret de tørre ingrediensene og bland i det våte til det blir en formbar deig.

Så deler du deigen i passe store skauns. Du kan pensle dem og drysse på litt nøtter hvis du vil ha pynt.

Stek ved 220 grader i 15-20 minutter. Avkjøl på rist. Easy-peasy.

Poenget er at appelsinskallet og tranebærene gir en spennende smak, så hvis du synes det høres rart ut, ikke kutt i dem før du har prøvd de. Men selvsagt, oppskrifter er bare veiledende!

Kjenner du deg igjen? Har du lagt mobiltelefonen i kjøleskapet eller lommeboken i oppvaskmaskinen? Eller kanskje du leter etter brillene du har på hodet? Det betyr bare at du har en aktiv hjerne og mye annet å tenke på.

Kjedelig del om hvordan hjernen funker, dette kan du bare skrolle forbi, det kommer en morsom liste snart.

Måten hjernen tenker på, kan deles i tre typer: kortidsminnet, nærminnet og langtidsminnet.

Alle tanker tenkes først til korttidsminnet før den lagres. Om de kommer til langtidsminnet avhenger av hvor sterke inntrykkene har vært, hvilke bilder du har av dem, og hvor mange ganger informasjonen har vært gjentatt.

Eksempel på korttidsminnet er når venninnen din sier et telefonnummer til deg, og du husker det lenge nok til at du får tastet det.

Nærminnet er det som har skjedd de siste dagene og ukene: hvem som ringte i går kveld, hva du spiste til middag på torsdag, hvilken film du så i forrige uke. Det er nærminnet som er det skrøpeligste og som først svekkes.

Langtidsminnet er stedet der alle ferdighetene dine ligger lagret, hvordan du kler på deg, sykler, knytter en skolisse osv. Det som man ofte kaller skjult kunnskap, fordi det er tanker og egenskaper som er vanskelig å beskrive med ord. Her finner man også barndomsminner og språk- og regneferdigheter. Og de erfaringene vi gjerne skulle være for uten, men som vi ikke glemmer.

Så hva skjer når man legger nøklene i kjøleskapet eller leter etter mobilen man snakker i eller lurer på hvor brillene man har på seg er?

Selv om hjernen kan følge med på hele åtte forskjellige ting kan den bare ha et bestemt antall tanker til sjonglering i korttidsminnet samtidig. Hvor mange varierer litt fra person til person og sikkert også gjennom livet. Problemet er at dette med tanker er ikke noe man har total kontroll på. De dukker opp som assosiasjoner og responser på det vi sanser rundt oss og det vi tenker på fra før av.

Så går du rundt med hodet fullt av tanker og det plutselig dukker opp en ny tanke, ja, da faller den gamle ut. Og det kan du jo ikke vite, for da er den borte. Tanker er som kjent flyktige vesner. Men jo flere tanker man tenker, jo større sjanse er det for å ha noen lyse øyeblikk, eller hva?

Visste du at forskerne regner med at du som mann glemmer tre og en halv ting hver dag? Vi kvinner skal klare å huske en mer. Og hva er det vi glemmer mest? Her er en herlig liste fra en dansk undersøkelse som spurte folk hva de glemte oftest:

1. Å huske å drikke teen eller kaffen mens den er varm
2. Hvor du la nøklene dine
3. Hva du skulle handle
4. Å tømme vaskemaskinen
5. Ta mat opp fra frysen
6. Å lade mobil og ipod
7. Å la være å banne foran barn (det visste jeg ikke at man fortsatt gjorde!)
8. Å erstatte den tomme toalettpapirrullen med en ny
9. Hvor du parkerte bilen
10. Bursdagen til barna til vennene dine
11. Å vanne blomstene
12. Din alder
13. Venners bursdag (Det må være fra tiden f.f. (før facebook))
14. Å ta opp tv-programmer
15. Brød i brødristeren
16. Å sende takkekort (Igjen f.f.?)
17. Hva vennene dine sine barn heter
18. Å kjøpe melk
19. Å låse bilen
20. Hvor du la lommeboken
21. At du satte mat i ovnen
22. Å kjøpe lottokupong
23. Å legge ned toalettsetet
24. Å ta inn tøyet fra snoren
25. Å skru av vannet

Resultatet er klart. De aller fleste av dere ønsker at jeg skal holde bloggen sammen. Hele 45 prosent mente innholdsmiksen fungerte fint som i dag.

De som er mest for et skille er også de som vil lese mer om medier og medieutvikling. Jeg tar til meg det og lover mer medieslakt i tiden som kommer. Har du tips eller spørsmål du synes jeg bør ta opp kan du også tipse meg om det i kommentarfeltet

Alle som kjenner Heidi skjønner vel i store trekk hva hun svarte.

Det jeg husker er:

- JA!

Og:

- Husk å være personlig, ikke privat.

Jeg synes jeg har lykkes sånn noenlunde med det.

Da jeg begynte var jeg usikker på hva jeg kom til å prate om. Men jeg har endt opp med å prate om tre veldig distinkte ting:

1. medier, nyheter og medierevelusjonen.

2. twilight, andre vampyrer og vampe-musikk.

3. meg selv, reising og mine kreative krumspring.

Idéen om å skille seg datt ut av meg da jeg spiste en bedre middag med blant annet Ida Jackson (Virrvarr) og Kristine Løwe (blogg).

De er begge gode på å holde seg til sine distinkte tema, på forskjellige måter. Jeg klarer imidlertid ikke å kvitte meg med tanken om at jeg burde dele bloggen min opp i tre. Men jeg tror det kommer av at jeg er usikker på om dere som lesere setter pris på mine forskjellige krumspring eller om dere kunne tenke dere å bare følge en av de overnevnte temaene, altså medier, vampyrer eller meg.

Derfor, dersom dere kunne være så utrolig vennlige å svare på pollen under eller i kommentarfeltet, så ville jeg være dere evige takknemmelig.

Gleder du deg litt nå? Jeg er litt skuffa. Kommentaren er i seg selv strålende og reflekterer Stephenie Meyers tørre humør på en god måte. Men Robert Pattinson elendige og evig gjentatte “Jeg har det fælt”-ansikt ødelgger det hele.

Men dette kan få deg i god humør igjen -> Her er Eclipse soundtracket på Spotify: http://bit.ly/bYZBds

Og hvis du ikke fikk det med deg så hevdet VG Nett nå at det var bekreftet at Breaking Dawn blir delt i to, slik det har ryktes så lenge.

Jeg ser, jeg ser…
Jeg er visst kommet på en feil klode!

Her er så underlig…

(Fra JEG SER av Sigbjørn Obstfelder. Fra Digte 1893.)