Samtidig har medieeiere fått panikk og kutter til beinet i de fleste redaksjonene.

Gudmund Hernes har en kronikk i Morgenbladet der han angriper journalister og lager et slags forsvar for medieeiernes grådighet ved å vise til at journalister til tider er fantasiløse og dårlige.

Aftenpostens debattredaktør, Kjell Dragnes, biter ikke bare på kroken, han svelger søkket og snøret også, og det med hard konkurranse fra Helge Øgrim i Journalisten.

Jeg må innrømme det, jeg skjønner at de reagerer som de gjør. Gudmund angriper direkte Kjells journalister og dermed må han svare for dem. Jeg hadde bare ønsket at de angrep tesen hans og ikke sleiveriene. Det begås og kommer alltid til å begås overtramp, men det finnes en viktigere diskusjon.

Av Jan Thoresen (CC-BY-SA) (klikk for å gå til bildet)

Poenget til Hernes er at siden eierne ikke tjener nok penger så er det enten for får lesere, for mye presse eller for mange journalister. Og fordi mange journalister ikke leverer god nok journalistikk, så kan færre like gjerne levere dårlig journalistikk fra Oslo som fra Paris. Han skriver:
Schibsteds nye konsernsjef Rolv Erik Ryssdal sier «Vi må ha en tøffere lønnsomhetskultur inn i Schibsted.» Da er utenlandskorrespondenter et sted å kutte, siden det de skriver av, er på nett – slik at det billigere kan skrives av hjemme.

Tord E. Nedrelid har også vært inne på den samme argumentasjonsrekken tidligere. Han skriver:
[Da] er ikke medieutviklingen en trussel mot journalistikken, bare mot den slappe journalistikken, som hvem som helst kan gjøre like enkelt, like bra, og oftest mye raskere.

Jeg tror det å ha journalister og fotografer på det stedet der det skjer noe, gir bedre journalistikk, nesten uten unntak. Nå er det slik at jeg kan få tak i kilder fra pulten min raskere og bedre (enklere å sjekke), noe som gjør det enklere å la være å dra, men det betyr ikke at sakene blir bedre av at man blir inne. Oftest blir sakene bare likere.

Jeg tror ikke man skaper god journalistikk ved å redusere antallet journalister. For å få godt innhold må du ha gode journalister til å skape det. Journalistikk skjer ikke av seg selv.

Når medieeierne nå kutter, omstrukturerer og strammer inn så er det leserne dette går utover. Og til slutt medieeiernes egne produkter.

Fra mine kilder i de mange kriseredaksjonene rundt om i dette lange landet så hører jeg mye om dårlig stemning, ingen tillit til eierne, men også om at journalistene som forsvinner omtales som “daukjøttet”. Jeg håper ikke jeg avslører noen nå, men hvordan kan du ha som spesialfelt å bare skrive om søte dyr? (Ja, selvsagt i en papiravis.)

Så gæmmel-journalistene(og dette har ingenting med alder å gjøre): våkn opp! Dere ødelegger fremtida til oss andre, når dere ikke følger med på utviklinga. Dersom deres dårlige kvalitet skal legge premissene for debatten om medienes framtid og hvor mye kvalitetsjournalistikk koster i Norge, da sliter vi.

Og så må jeg kjempe litt om den kroken jeg også. For det er helt latterlig at mange fortsatt ikke siterer og lenker til kildene sine. Aftenposten har en uklar lenke-praksis fra et annet århundre.

Når man lenker til kildene dine sparer du leserne dine for å måtte søke dem opp selv. Det å kunne hente fram tidligere artikler, vise hva andre skriver om det samme, avsløre intervjuobjekters agenda, dokumentere det du sier og bevise for leserne dine at du er til å stole på og at du ønsker å hjelpe dem med å finne informasjon, det er det som er avgjørende.

Dersom du lenker til interessante kilder vil lesere huske det og komme tilbake senere.
Du kan ikke undervurdere at Norges største samling av redaksjonelt vurderte lenker, ABC Startsiden, er Norges tredje største nettside.

Men kjære eiere, dersom dere ønsker bedre journalistikk, så er ikke kutt måten å gjøre det på. Erfarne journalister har en helt unik kompetanse når det gjelder å kvalitetssikre innhold, ikke glem det. Det pågår også en medierevolusjon, la folk få den videreutdanningen de trenger. Kildekritikk på nett må læres, det kommer heller ikke av seg selv.

Som Espen Andersen så godt formulerer det:
Det er ikke vanskelig å avsløre plagiat, men det medfører endel ekstraarbeid (både innen pressen og innen akademia) [...].

Dette er en del av kvalitetssikringen jeg jobber med. Men selv om jeg tror det gjør produktet vårt bedre, så blir det ikke billigere.

Det finnes mange bra måter å ta andres stoff videre på, og Anders Brenna har skrevet godt om det. Les også mitt innlegg om ABC Nyheters erfaring med CC-lisensert fellesstoff.

Hvorfor du ikke plagierer mer enn en gang på nett fra Astrid Meland. (PS, kommentaren som avslører plagiatet kommer på side 2 og har overskriften “Journalistikk i særklasse”)

Bjelken i Morgenbladets øye. Bare fordi dere ikke slapp personen til hos dere betyr ikke at han er sensurert.