Match me such marvel save in Eastern clime,
A rose-red city half as old as time.

De to siste linjene i sonetten til John William Burgon. Hele finner du her. (Funfact: Den godeste Burgon hadde aldri sett Petra selv, men skrev det berømte diktet basert på andres beskrivelser.)

Men Petra, som nylig ble stemt inn som et av verdens syv nye underverker, er virkelig rosa. Men ikke bare det; sandsteinen er rosa, rød, hvit og i alle nyanser. Akkurat som i Wadi Rum er effekten slående.

Du kommer dit ved å gå to kilometer gjennom en til tider veldig trang kløft og det er derfor storslått å komme ut og se en av de flotteste fasadene i området. (Selv om jeg er veldig fornøyd med mitt eget bilde også…)

Men utskjæringene i seg selv er også fantastiske.

Vi ble “advart” (dere kommer til å kjøpe fra dem, de er sååå søøøte!) mot kremmer-barna som driver i Petra, men de var bare søte og litt irriterende. Vi endte også opp med å ikke kjøpe noen av postkortene eller steinene de tilbydde.

- One dinar!

- Its happy hour: two for one euro!

Lurer på hvem som lærte jordanerne om happy hour. Har et par alvorsord jeg kunne tenkt meg å si til ham/henne.

Vi gikk fem kilometer inn og så fem tilbake og jeg må bare innrømme. Etter den første wow-faktoren har lagt seg, så blir det litt kjedelig altså. Nok en ruin. De er jo vakre og verdt turen, absolutt, du trenger bare ikke å få med deg alle fasadene. Et par holder.

Alle bildene fra Jordan finner du her.

Mer om Petra her.

Enda mer om Petra her.

Men det hadde vært kult å reise rundt til alle verden syv nye underverker. Satt på to-do-listen

Og Jordan anbefales absolutt! Trenger du mer inspirasjon?

Mine tidliger innlegg fra turen:

Rumpetaske-sjokk

Sol!

Jeg falt fra min høye dromedar

Flere saker om og guider til Jordan.

Og nettopp derfor (at du har sett det tusen ganger altså), tror man også at det skal gå så greit. Samboeren klarte seg helt fint bare sekunder før også.

Men som du kanskje allerede har skjønt av tittelen. Det gikk ikke greit. Det gikk dårlig. Jeg falt, eller tryna, forover i det den enorme dromedaren skulle reise seg opp. Til stor moro for både samboer og semi-beduiner.

Så moro synes de det var at de gjenfortalte historien til alle de andre semi-beduinene, med peking og latter, hvorpå (for semi-beduiner er like hyggelige som jordanerne) de alle red bort og spurte høflig hvordan det gikk med meg.

Og til tross for blåmerker og et par avrevne negler, så var det absolutt verdt det. Ri på en dromedar, hvis du har mulighet. (Men hold deg fast i salen, både foran og bak.)

Wadi Rum var imponerende vakker. Ørken er ørken, tenker du kanskje. Men nei, uten å ha sett noen annen ørken, er jeg helt sikker på at Wadi Rum er blant de vakreste, om ikke den vakreste.

Kort oppsummert er Wadi Rum en del av den arabiske ørkenen. Men på grunn av kombinasjonen av sandstein og granitt har det blitt noen spesielle fjellformasjoner i området. Det er nå en av de viktigste turistattraksjonene i Jordan, som står for rundt 10 prosent av økonomien til landet. Det er også kjent som et av stedene der filmen Lawrence of Arabia ble innspilt.

Faktisk så velger den jordanske kongen Abdullah den andre å bo to uker i telt i Wadi Rum hvert år.

Abdullah den andre er det også bilder av overalt og han bygger hus, både til beduiner (derfor er de semi-beduiner nå) og de vanlig husløse.

Beduinene er de eneste som får drive med oss turister i Wadi Rum, de slipper også å betale skatt for det de tjener på turismen. Slik gjør man gode samfunnsborgere av beduiner, tydeligvis. Nå er det bare rundt 10 prosent som fortsatt lever i telt og reiser rundt i ørkenen.

Men de var hyggelige de semi-beduinene vi møtte altså. Igjen møter vi bare mennene, men ifølge vår lokale guide Ali (som er utdannet siviløkonom fra Handelshøyskolen i Bergen), jobber også kvinnene med turismen, de bare går hjem i firetiden. Heller ikke på hotellet er det noen jordanske kvinner, alle kvinnene som jobber her er fra gjestearbeidere fra Sør-Asia.

Flere bilder fra Wadi Rum: (alle bildene på Flickr)

Samboeren, som ikke har mer enn et par pigmenter i utgangspunktet, har klart å glemme å smøre deler av kroppen med solkrem. Merker en merkelig blanding av riste-på-hode-latter og sympati.

Som @flholst sa: selv om Aqaba ikke helt oppfylte alle Lawrence of Arabia-fantasier, så var det knallbra.

Aqaba er ganske stygg, men folksom og Tala Bay er vakker, men med et spøkelsespreg (sesongen er så vidt begynt). Vi bor i Tala Bay, men kommer oss lett til Aqaba når vi vil, så det passer egentlig greit.

Jordanerne er veldig hyggelige. (Ser de blir satt opp som neste på listen til Bin Laden.)

Badet bare i poolen i dag, men har kjent på sjøtemperaturen og den er over 20 i hvert fall! Gleder meg til strand-dag. I morgen blir det solnedgang over ørkenen Wadi Rum. Vi skal gå i fotsporene til Lawrence of Arabia. Har blitt lovet middag i beduin-leir også.

Mer om Jordan.

Even more about Jordan.