Det var veldig interessant å se forskjellen på studentene på kommunikasjon og studentene på journalistikk i Volda. Det var litt det samme foredraget, bare oppdatert og justert. Uten å gå så veldig inn i det, så må journalistene følge med i timen!

Her er den oppdaterte presentasjonen:

Og hvis ikke det fungerer så ligger den som et Google-dokument her også.

Jeg tror du har muligheten til å se notatene mine der også.

Her finner dere @idaaa sin bruksanvisning for Twitter også.

Jeg fikk et spørsmål om hvordan man finner de man bør følge. Og selv om det er lurt å sjekke ut topplistene som Ida lenker til. Se hvem de du liker følger og hvem som følger den, så glemte jeg helt å fortelle om #ff og #ffnor. Hver fredag så benytter masse fok på Twitter muligheten til å promotere de tvitrerene de synes er best. Da lager de en tvitring med navnene deres, gjerne en liten kommentar om hvorfor eller hva de tvitrer om og tagger den med #ff eller #ffnor (for norske tvitrere).

Et enkelt søk på denne taggen vil dermed gi dere en masse spennede folk dere kan leke med. Ifølge nettsiden hashtags.no og ffnor.no er det Steinar J. Olsen, som jeg også nevnte i foredraget, som har fått flest slike anbefalinger. Men igjen, de dere liker å følge, se hvem de anbefaler.

Noen gode kommunikasjonsfolk finner dere nok på denne listen til Anders Cappelen og på min /info-liste.

Jeg har jo ikke funnet opp alt kruttet selv, utgangspunktet var jo også dugnads-kronikken mot Hege Skjeie, så jeg har lovet å dele presentasjonen min videre.

Så her er selve presentasjonen:

Du kan også finne som en Google-greie her hvis det er enklere.

Manus:

Jeg har ikke et veldig ordentlig manus, for jeg snakker best når jeg bare snakker. Jeg har prøvd å samle litt trådene for å legge det til her:

Generelle tall:

OBS! Lyd-advarsel!

(Stopp ved 1,27.)

Internett i Norge: 90 mot 50 i Europa

De som er på nett er også mye på nett:

- 86 prosent minst en gang i måneden

- 73 prosent er på internett hver dag

Sosiale medier:

- 106 minutter hver dag – sammenlign med 187 minutter for tv

Aldersfordelingen: 15-29 141 minutter vs 60 + 61 minutter

Nettsamfunn:

- 63 prosent er med i ett eller flere nettsamfunn

- 73 prosent av de som er på nett

- 1,8 nettsamfunn i snitt

15-29 2,1 vs 60+ 1,5

Og Gallup måler bare 15 +

Jeg skal jo snakke om Twitter, men det gir liten mening uten å sammenligne med noe:

Facebookbrukerne er der flere ganger om dagen
55 prosent bruker ukentlig
15-29 88 prosent

Utdanningsnivå

Twitter:
2006 – men tok av de siste årene
5 prosent ukentlig dekning
-usikre tall

15-29 og 30-44

Ingen tvitrer i Nord-Norge

Flere med inntil 4 høyskole

Så hvis Facebook er VG, hva er Twitter?
-forskjellene

Facebook over to millioner norske kontoer
- egen publiseringsplattform?
1/3 bruker den daglig

58 prosent har delt bilder eller video på nett
Privatlivet eller nyheter?

Twitter- gæmlisene?
rikingene?
luringene?

Så, hvor mye skrives om Twitter og Facebook?
Eksplosjon for Twitter

Ganger nevnt i norske riksaviser
43 prosent Twitter
57 prosent Facebook

Står ikke i forhold til hvor mange som er der, men kanskje i forhold til hvor mye som skjer?

Fra klikk til handling:

- Vi skal fjerne TV-lisensen og trenger deg for å få det til
- Obama

2700 over 500 oppdateringer

Twitter er tull
Hege Skjeie-kronikken

De vanligste innsigelsene – det er hva du gjør det til selv.

Tostegshypotesen

Viral markedsføring

Oponinonsledere er på internett og de er overrepresentert i sosiale medier

Kjenner dere til ulike maktdefinisjoner?
Påvirkningsmakt?
Det å kunne sette agenda?

Eksempler på saker som kommer fra Twitter….
Eksempler på saker som ble sterkt påvirket av Twitter…

Noen får slippe mer til – hvem er de? Forskjellen på Norge og internasjonalt.

Hva kan du bruke Twitter til?

Holde deg oppdatert på…
- nyhetsbildet
- mediedebatten
- samfunnsdebatten

Hvorfor må du forholde deg til dette?
@bårdvegar: Lang dag i en tabloid verden…
- Twitter killed breaking news
- Såh, bare en forkjøelse?
- Nedgang….

… men sosiale medier er, som internett, kommet for å bli. Hvilke kanaler som er der endrer seg, det er ikke så viktig, men det er bare mye å hente på å være med.

Framtida for de tradisjonelle mediene? Framtida for journalister?

–

Oppdatering: jeg lukker kommentarfeltet på denne, da det kommer så utrolig mye spam her. Beklager det og bare send meg en epost på hlkirknes @ gmail com hvis du vil bidra med noe!

Og ja, det er meg.

I alle fall i forrige episode.

Med utolmodig, men uendelig hjelpsom masing fra @andreasl har jeg i løpet av året kommet meg på Twitter. Engasjert som jeg er synes jeg det er helt fantastisk. Det er rett og slett alt som Facebook ikke er.

Jeg har sagt det til noen, men jeg gjentar det nå. Twitter er så mye morsommere for de folka jeg følger der er så mye mer spennende enn vennene mine. (Men jeg er gla i dere også altså.)

Som journalist har jeg valgt å følge et knippe med bloggere, utviklere, fotografer og mediefolk generelt. Det gir meg utrolig spennende input i en hverdag som kanskje ikke gir meg tid til å sette meg inn i alt som er nytt i mediebransjen (og her skjer det utrolig mye for tiden!).

Derfor bruker jeg Facebook som en “privat” sfære i større grad og fokuserer mer på jobb og annet på Twitter.

Dermed føltes det som jeg trengte en liten oppdatering på Facebook. Jeg har allerede alle de strengeste privatsettingene som går an, men jeg gikk igjennom vennelisten min og så at det var en del folk der, som jeg strengt tatt ikke så på som venner også.

Nå er det kanskje ikke så nytt. Og jeg har også hatt en regel om at jeg ikke har folk der hvis jeg ikke ville stoppet opp hvis jeg hadde møtt dem irl (eller afk) og spurt hvordan de hadde det og vært interessert i svaret.

Men jeg endte altså opp med å slette like over hundre venner.

Så kom jeg i skade for å prate om dette med pappa’en til Ida og la til kommentaren “Facebook er så 2008, altså”.

Og dermed var det gjort.

Ida Inlogget: Vraker hundrevis av venner er den tredje mest sette episoden, så det er jo kult.

I ettertid har jeg da fått opplyst at det var Twitter som var greia i 2008 og at Facebook er kommet for å bli. Selv om det har blitt en intern spøk (på min bekostning ).

Samme for meg, egentlig. Jeg registrerer at den raskest økende gruppa på Facebook er de over 40. Og da jeg prøvde å si at vår dekning av #moltemyr -saken var et eksempel på Twittermakt har flere påpekt at tvitrerene ikke akkurat er folk flest:

Per i dag er twitter i Norge et nokså marginalt fenomen målt i størrelse, men med forholdsvis solid deltakelse fra journalister og mediefolk, politikere, akademikere og teknologifolk. Ikke akkurat Joe the Plumber, med andre ord. -Iacob

Uansett, jeg er fortsatt entusiastisk!

Og jeg ser at det er flere som er det også:

Bente Karlsnes har gjort seg noen gode tanker rundt saken også, hun konkluderer med dette:

The science teacher and the principal at Moltemyr school are still wondering what hit them, and even though the article is “removed”, nothing is properly removed from the internet. Scary or lovely as it is, this is social media in action, on a small scale. Technology has evolved (for the better, I would argue), just like Darwin argued that humans have evolved. We will see more stories like this, trust me.

Nedrelid kaller det en grasrotkampanje.

@virrvarr, som kan ha startet (dette er debattert) det hele mener at dette lover godt.

Det er fortsatt journalistene en må forbi dersom man skal nå fram i den stooore offentligheten (hvem er dette egentlig? Det er ikke Stortinget lenger, er det Dagbladet? VG? VG Nett? eller er det alle bloggene? Finner vi den på Twingly?), men jeg tror at den litt mindre personlighetskvalme Twitter er et eksempel på at hinderne for å nå fram er lavere og at journalistene i større grad kommer halsene etter en debatt som allerede har oppstått.

Men så lenge vi kommer, så kommer vi godt, eller hva?

Den selvgode, den oppgitte eller politikeren? Av: ckemp

«Kva held du på med no?» spør Facebook meg. Siden jeg har nynorsk-Facebook (til stadige latterkuler fra samboer som synes det er fantastisk moro at jeg «er kjærast med» og kan «dulte» han). Nå skal Ditte i Berlingske overbevise oss om at det vi svarer røper mer enn vi tror.

Ditte støtter seg på den danske retorikeren Nadja Pass som har kommet fram til at det finnes ikke mindre enn ti ulike Facebook-typer.

Dette har jeg mistenkt lenge, for jeg må innrømme at jeg ikke alltid tror på det folk skriver i status-feltet sitt. Jeg tror mange tenker nøye over hva de skal skrive der og hvordan de virker. Mens andre bare naturlig er utrolig morsomme til tross for begrenset plass.

De ulike typene er (med ekte eksempler fra mine kjære venner):

1. Den selvgode

Som sannsynligvis er i flertall, men som er klart den versjonen som funker dårligst. Vi faller nok alle i denne fallgruven innimellom.  Men det å blære med kult liv, skjønne unger osv osv virker bare krampeaktig. Prøv med noen detaljer og litt glimt i øyet!

Eks: Elisabeth koser meg med skjønne unger.

2. Den selvironiske

Tenk Bridget Jones på Face’rn. Disse har jeg mange av og jeg koser meg litt skadefro og litt medlidende med artige oppdateringer ofte. Men kan virke noe teit, hvis folk ikke kjenner til at man stort sett har ting på stell.

Eks: Hanne skal fra nå av alltid huske nøkkel når hun går hjemmefra.

3. Den profesjonelle

Kommentarer fra arbeidslivet. Enten hva man konkret gjør, at man jobber for mye eller det å drive PR. Merker jeg kan havne i denne kategorien selv ofte. Sammen med mange glamourmodeller, ifølge forskeren. Kan gi et godt innsikt i hverdagen, men virker nok ganske abstrakt, irriterende og selv-reklamerende hvis man ikke sper på med andre typer meldinger.

4. Den aktuelle

Oioioi! Denne typen treffer mange av mine venner. De kommenterer været, nyheter, aktuelle begivenheter. Ofte vil det være en klynge av relaterte statusmeldinger, hvor mange forskjellige venner kommenterer den samme begivenheten, som foreksempel i går: Mikkel mener kø ødela #bylarm-kvelden, Marianne på By:Larm og knipser bilder. Imponert av Norma Sass! eller Kåre is happy that Norway finally will win the Eurovision Song Contest again! og Siri er litt lei av han Rybakfyren nå.

Viser at man er tilstede i verden og deltar aktivt i den. Men statusmeldingene i denne kategorien er morsomst hvis de spiller på en kollektiv referanseramme, så her avgjør timingen alt.

5. Den oppgitte

Deler sine frustrasjoner og vurderinger med vennene. Har egentlig bare en venn som alltid er sånn. Siste eksempel: Kyrre er for vaken. Det skulle ikkje vera slik..

Det er klart at man kan gi uttrykk for sine irritasjoner, bekymringer og frustrasjoner  – og sjansen for et virtuelt klapp på skulderen er stor. Men pass på at det ikke blir for mye.

6. Den kryptiske/poetiske/ordspillende/siterende

Her brukes statusmeldingen til finurlige innfall, artige ordspill eller tankevekkende bruddstykker av setninger, tankeganger eller kjente tekster. Jeg elsker disse, men får de aldri til selv.

Eks: Kari is shaken and stirred and kinda likes that eller Rubert A drink a day keeps the shrink away.

7. Den politiske

Statusmeldingene brukes til å dele politiske standpunkter, fortelle om nye kampanjer, linke til kampanjesider og oppfordre folk til å støtte konkrete saker. Har en del av disse folkene også gitt.

Du har både de profesjonelle politikerne og de engasjerte.

Eks: Kristian synes Siv Jensen kan ta seg en bolle.

Man når jo gjerne ut med sine standpunkter, men dette kan også oppfattes litt distansert og kjedelig i lengden.

8. Den anerkjennende/rosende/linkkende

Her hyller Facebook-vennene hverandre eller anbefaler hverandre gode tv-programmer, konserter, nettsider eller youtube-videoer.

På den måte blir man som «venn» gjort oppmerksom på arrangementer eller medier som man ellers ikke ville ha oppdaget. På den måten får man utviklet overblikket sitt over det som skjer der ute – fra mange vidt forskjellige kanaler.

Eks: Ingvild humrer fortsatt av dagens Hallo i uken. Anbefales!

Jeg liker veldig godt disse, men det kan lett gli over i den første kategorien hvis man bestandig linker til spennende ting man har funnet eller skal på ect.

9. Den humoristiske

Mange benytter Facebook til å lufte sin indre komiker. Har man noe morsomt på hjertet, har gjort seg noen rare iakttagelser, eller på annen måte er god til å gjøre gode poenger om hva som skjer i samfunnet, er de korte oppdateringene et perfekt medium.

Eks: Martin har i dag sett isbilen kjøre bortover Sannergata, og tenker at de kunne spart seg den turen i 10 minus.

Små morsomme glimt i hverdagen!

10. Den kritiske Facebook-distanserte

De aller fleste nye Facebook-brukere bruker sine første statusmeldinger til å gi uttrykk for sin skepsis overfor nettverket, av typen: Ja, da har jeg også gitt etter for presset. Mer erfarne brukere kommenterer selve Facebook, som da de la om i sommer.

Jeg vet ikke helt hva man ønsker å oppnå. Man er en del av det, men vil likevel gjerne gi uttrykk for at man er en mer bevisst, kritisk og nyansert bruker enn alle de andre? Kanskje ikke så lurt.

—

Kjente du deg selv igjen? Eller kanskje dine venner? Jeg fant masse eksempler på alle typer, bare i de siste oppdateringene.

Ikke nøl med å dele dine eksempler i kommentarfeltet!

Vi må vel også gratulerer forskerne som har kommet seg på Facebook. Nå kan vi kanskje slippe alle de kjedelige sakene om en-eller-annen-gruppe-om-et-aktuelt-tema-har-mange-medlemmer-på-Facebook og få flere slike spennende saker om… eh.. oss selv.

PS. Kjære venner! Ikke bli sint, hvis jeg har hengt dere ut, det var ikke ondt ment.