Jeg snakka selv med flere i redaksjonen, i TV 2 og blant annet Erling Borgen. Du kan lese saken min her: -Uendelig tristat TV2 legger ned Dokument 2 (ABC Nyheter).

I Aftenposten valgte de å intervjue Generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund. Det er ikke unaturlig og mannen har også flere interessante uttalelser. En av dem legger seg imidlertid inn i bevisrekken for at Kokkvold er vel moral-panisk for internett (fortsatt):

Kokkvold er spesielt bekymret for gravende journalistikk, fordi det etter hans syn ikke kan overlates til andre og nye medier.

–Internett er ikke en plattform som passer denne typen journalistikk. Dets fortrinn er de raske nyhetene, hvor man kan være bedre enn papiravisene.

(Jeg lenker ikke til Aftenposten fordi de også er redd for internett og har som policy å ikke lenke.)

Øyvind Solstad (@osol) plukket opp sitatet og startet temaet #gravejour på Twitter:

Har du eksempler på god og grundig gravende journalistikk på nett? Bruk#gravejour på Twitter eller Delicious.

Jon Lien har gitt et godt bidrag i debatten ved å forsøke å se på hvilke ulike utgangspunkt Kokkvold og Solstad har.

Lien skriver:

Gravende journalistikk er dyrt, veldig dyrt. Man må jobbe med saker over lengre tid for å få inngående kjennskap og for å “avsløre” de store tingene. I en papiravis, om man er først, har man storyen i et døgn. Det er ganske lang eksklusivitet. Det gjør at folk kjøper avisa di i butikken og kiosken. På internett er eksklusiviteten borte, ettersom man få minutter etter å ha publisert en nyhet, vil kunne finne den sitert godt nok på alle andre relevante nettaviser. Se for eksempel på striden som pågår mellom dn.no og e24.no. Storyen er bare ens egen til den er publisert, da er den alles. Altså lønner det seg å publisere mange nyheter raskt, ikke gode stories sjeldent. Det er Kokkvolds poeng.

Dette er nok sikkert det Kokkvold mener, men det er ikke riktig av den grunn.

For det første er det ikke lenger slik at et oppslag i en papiravis er eksklusiv. Det første NTB og mange av morgenvaktene i nettredaksjonene gjør er å sjekke papiravisene. Dermed har folk lest nyheten på nett før de kan sette seg ned med papirblekkene i lunsjen. Jeg tror ikke folk oppfatter papiravisene som en egen sfære og de aller fleste som leser aviser leser også nyheter på nett.

68 prosent av befolkningen leste papiraviser en gjennomsnittsdag i 2008, mot 72 prosent i 2007 og andelen som bruker internett en gjennomsnittsdag har økt, fra 66 prosent i 2007 til 71 prosent i 2008 ifølge SSB. I de seinere åra har det vært nedgang i lesing av papiraviser blant personer i alderen 9-79 år. Så hvis gravende journalistikk har en fremtid, så er det å nettet.

Jeg tror at god og gravende journalistikk er helt essensielt for at folk skal ha tiltro til og ønske å lese sakene som står i avisene eller nettavisene. Jeg er imidlertid usikker på hvordan de sakene gjør seg på salgsplakatene til papiravisene. Ofte er sakene deres utdaterte når lunsjtider kommer og hvis sakene er tilbakeviste for eksempel, er jo det ganske flaut resten av den dagen.

Det er derfor ikke noen stor forskjell på eksklusiviteten ved saker på papir og nett. Og argumentet om at det ikke skulle være like lønnsomt å lage god og gravende journalistikk på nett som på papir er håpløst.

At vi trenger flere lønnsomme bein å stå på på nett er utvilsomt. Men jeg har hørt noen rykter om at det ikke går så godt med papirtårnene heller.

I ABC Nyheter hvor jeg jobber har vi en journalist som jobber dedikert med gravende journalistikk (god gammeldags sådan) i tillegg til løpende graveprosjekt.

Jeg anbefaler å ta en titt på sakene til Ola Karlsen.

Her er tre eksempler som viser at nettet som kanal for journalistisk arbeid har et potensiale som gravemaskin i mye større grad en cellulose:

NRKs maktbasen Denne er ubrukelig på papir og helt fantastisk på nett. Den viser også et essensielt poeng ved nettet og det er at man ikke trenger ekslusivitet for å få kred og ære. Jeg er overbevist over at alle norske journalister har foretatt et søk her og at de gjerne gir en link hit hvis det fører til saker og avsløringer (hvis de ikke jobber i Aftenposten da).

BTs faktasjekk

Guardian.co.uk gjør journalistkk på nett på et annet nivå enn alle norske nettaviser. Les for eksempel om deres crowdsourcing-eksperiment hos Niemanlab

(Jeg kommer til å legge flere eksempler i Delicious under taggen #gravejour etter hvert.)

Dersom vi virkelig skal snakke om insentiver for gravende journalistikk på nett, Kokkvold, så la oss snakke om å endre pressestøtten. La den gå til gravende journalist-stillinger, uavhengig av kanalen eller bedriften de jobber i. Slik kan man rette støtten inn mot god journalistikk i steden for å ubetinget støtte granskogsmassakre.

Oppdatert: Jeg anbefaler også Kristians opplysende innlegg om knights og bloggere. Forvirret? Gå til ham og bli uforvirra.

Oppdatert igjen: Sven Egil Omdal (@svelle) presenterer i hans faste spalte Medieblikk noen svært gode observasjoner. Jeg siterer:

Det er som å høre en gjeng kusker slå fast at fordi bilen er så mye raskere enn hesten, kan den bare brukes som ambulanse.

Tord Selmer-Nedrelid tar også for seg Kokkvolds uttalelse på sin blogg. Han mener at vi må se fremover og ikke hegne om det som funket før.

Hvem kan være uenig i det?