Jeg snakka selv med flere i redaksjonen, i TV 2 og blant annet Erling Borgen. Du kan lese saken min her: -Uendelig tristat TV2 legger ned Dokument 2 (ABC Nyheter).

I Aftenposten valgte de å intervjue Generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund. Det er ikke unaturlig og mannen har også flere interessante uttalelser. En av dem legger seg imidlertid inn i bevisrekken for at Kokkvold er vel moral-panisk for internett (fortsatt):

Kokkvold er spesielt bekymret for gravende journalistikk, fordi det etter hans syn ikke kan overlates til andre og nye medier.

–Internett er ikke en plattform som passer denne typen journalistikk. Dets fortrinn er de raske nyhetene, hvor man kan være bedre enn papiravisene.

(Jeg lenker ikke til Aftenposten fordi de også er redd for internett og har som policy å ikke lenke.)

Øyvind Solstad (@osol) plukket opp sitatet og startet temaet #gravejour på Twitter:

Har du eksempler på god og grundig gravende journalistikk på nett? Bruk#gravejour på Twitter eller Delicious.

Jon Lien har gitt et godt bidrag i debatten ved å forsøke å se på hvilke ulike utgangspunkt Kokkvold og Solstad har.

Lien skriver:

Gravende journalistikk er dyrt, veldig dyrt. Man må jobbe med saker over lengre tid for å få inngående kjennskap og for å “avsløre” de store tingene. I en papiravis, om man er først, har man storyen i et døgn. Det er ganske lang eksklusivitet. Det gjør at folk kjøper avisa di i butikken og kiosken. På internett er eksklusiviteten borte, ettersom man få minutter etter å ha publisert en nyhet, vil kunne finne den sitert godt nok på alle andre relevante nettaviser. Se for eksempel på striden som pågår mellom dn.no og e24.no. Storyen er bare ens egen til den er publisert, da er den alles. Altså lønner det seg å publisere mange nyheter raskt, ikke gode stories sjeldent. Det er Kokkvolds poeng.

Dette er nok sikkert det Kokkvold mener, men det er ikke riktig av den grunn.

For det første er det ikke lenger slik at et oppslag i en papiravis er eksklusiv. Det første NTB og mange av morgenvaktene i nettredaksjonene gjør er å sjekke papiravisene. Dermed har folk lest nyheten på nett før de kan sette seg ned med papirblekkene i lunsjen. Jeg tror ikke folk oppfatter papiravisene som en egen sfære og de aller fleste som leser aviser leser også nyheter på nett.

68 prosent av befolkningen leste papiraviser en gjennomsnittsdag i 2008, mot 72 prosent i 2007 og andelen som bruker internett en gjennomsnittsdag har økt, fra 66 prosent i 2007 til 71 prosent i 2008 ifølge SSB. I de seinere åra har det vært nedgang i lesing av papiraviser blant personer i alderen 9-79 år. Så hvis gravende journalistikk har en fremtid, så er det å nettet.

Jeg tror at god og gravende journalistikk er helt essensielt for at folk skal ha tiltro til og ønske å lese sakene som står i avisene eller nettavisene. Jeg er imidlertid usikker på hvordan de sakene gjør seg på salgsplakatene til papiravisene. Ofte er sakene deres utdaterte når lunsjtider kommer og hvis sakene er tilbakeviste for eksempel, er jo det ganske flaut resten av den dagen.

Det er derfor ikke noen stor forskjell på eksklusiviteten ved saker på papir og nett. Og argumentet om at det ikke skulle være like lønnsomt å lage god og gravende journalistikk på nett som på papir er håpløst.

At vi trenger flere lønnsomme bein å stå på på nett er utvilsomt. Men jeg har hørt noen rykter om at det ikke går så godt med papirtårnene heller.

I ABC Nyheter hvor jeg jobber har vi en journalist som jobber dedikert med gravende journalistikk (god gammeldags sådan) i tillegg til løpende graveprosjekt.

Jeg anbefaler å ta en titt på sakene til Ola Karlsen.

Her er tre eksempler som viser at nettet som kanal for journalistisk arbeid har et potensiale som gravemaskin i mye større grad en cellulose:

NRKs maktbasen Denne er ubrukelig på papir og helt fantastisk på nett. Den viser også et essensielt poeng ved nettet og det er at man ikke trenger ekslusivitet for å få kred og ære. Jeg er overbevist over at alle norske journalister har foretatt et søk her og at de gjerne gir en link hit hvis det fører til saker og avsløringer (hvis de ikke jobber i Aftenposten da).

BTs faktasjekk

Guardian.co.uk gjør journalistkk på nett på et annet nivå enn alle norske nettaviser. Les for eksempel om deres crowdsourcing-eksperiment hos Niemanlab

(Jeg kommer til å legge flere eksempler i Delicious under taggen #gravejour etter hvert.)

Dersom vi virkelig skal snakke om insentiver for gravende journalistikk på nett, Kokkvold, så la oss snakke om å endre pressestøtten. La den gå til gravende journalist-stillinger, uavhengig av kanalen eller bedriften de jobber i. Slik kan man rette støtten inn mot god journalistikk i steden for å ubetinget støtte granskogsmassakre.

Oppdatert: Jeg anbefaler også Kristians opplysende innlegg om knights og bloggere. Forvirret? Gå til ham og bli uforvirra.

Oppdatert igjen: Sven Egil Omdal (@svelle) presenterer i hans faste spalte Medieblikk noen svært gode observasjoner. Jeg siterer:

Det er som å høre en gjeng kusker slå fast at fordi bilen er så mye raskere enn hesten, kan den bare brukes som ambulanse.

Tord Selmer-Nedrelid tar også for seg Kokkvolds uttalelse på sin blogg. Han mener at vi må se fremover og ikke hegne om det som funket før.

Hvem kan være uenig i det?

Jeg var på vei ut og jeg hadde venta hele dagen, for jeg tenkte det var færre folk ute på kvelden. Jeg hadde ikke tenkt til å møte noen.

Det er selvsagt veldig hyggelig å hilse på deg, få se deg og få stilt deg noen spørsmål. Det er spennende. Tenk at du prioriterer å bruke tiden din på å gå fra dør til til på den måten. Ikke noe kostnadseffektivitet her altså. Hver sofasliter teller.

Men jeg må si: Jeg er her også. På nett, altså, på twitter og facebook og slikt. Du kan nå meg her. Og her når du nok ut til flere på en gang også. Og da slipper du å bli utsatt for svineinfluensasmitte også…

Jeg kom nesten halvveis til butikken før jeg skjønte tabben min. Jeg som skulle være så flink og isolere meg.

Så beklager hvis jeg smitta deg. Håper du hadde med deg sprit-servietter eller noe.

Foto: SV på Flickr

Forbundet har tre hovedstrategier:

1. Mediedekning og press på nasjonale politikere fra den sentrale ledelsen

2. Fagmedarbeidere som jobber jevnt og trutt med rapporter ect

3. Lokale foreninger med eller uten raringer som jobber med eller mot forbundets nasjonale strategi

Og for å havne i media, så hjelper det jo med et par av politikerpampene.

Så langt har disse politikerne varslet sin tilstedeværelse i Bergen:

- Utenriksminister Jonas Gahr Støre

- Finansminister Kristin Halvorsen

- Miljø- og utvilingsminister Erik Solheim

- Høyreleder og ivrig svømmer Erna Solberg

- Venstreleder Lars Sponheim

- Frps (Miljø)- og ENERGIpolitiske talsmann Kjetil Solvik-Olsen

Nå skal det jo sies at Kristin også var på forrige landsmøtet, men listen viser i det minste at kampen om miljøsaken er større i år enn tidligere.

Så spørs det om leder-Lars klarer å holde pressen på å konfrontere politikerne og ikke bry seg om de interne stridighetene rundt vindkraft, for eksempel..

Samtidig har medieeiere fått panikk og kutter til beinet i de fleste redaksjonene.

Gudmund Hernes har en kronikk i Morgenbladet der han angriper journalister og lager et slags forsvar for medieeiernes grådighet ved å vise til at journalister til tider er fantasiløse og dårlige.

Aftenpostens debattredaktør, Kjell Dragnes, biter ikke bare på kroken, han svelger søkket og snøret også, og det med hard konkurranse fra Helge Øgrim i Journalisten.

Jeg må innrømme det, jeg skjønner at de reagerer som de gjør. Gudmund angriper direkte Kjells journalister og dermed må han svare for dem. Jeg hadde bare ønsket at de angrep tesen hans og ikke sleiveriene. Det begås og kommer alltid til å begås overtramp, men det finnes en viktigere diskusjon.

Av Jan Thoresen (CC-BY-SA) (klikk for å gå til bildet)

Poenget til Hernes er at siden eierne ikke tjener nok penger så er det enten for får lesere, for mye presse eller for mange journalister. Og fordi mange journalister ikke leverer god nok journalistikk, så kan færre like gjerne levere dårlig journalistikk fra Oslo som fra Paris. Han skriver:
Schibsteds nye konsernsjef Rolv Erik Ryssdal sier «Vi må ha en tøffere lønnsomhetskultur inn i Schibsted.» Da er utenlandskorrespondenter et sted å kutte, siden det de skriver av, er på nett – slik at det billigere kan skrives av hjemme.

Tord E. Nedrelid har også vært inne på den samme argumentasjonsrekken tidligere. Han skriver:
[Da] er ikke medieutviklingen en trussel mot journalistikken, bare mot den slappe journalistikken, som hvem som helst kan gjøre like enkelt, like bra, og oftest mye raskere.

Jeg tror det å ha journalister og fotografer på det stedet der det skjer noe, gir bedre journalistikk, nesten uten unntak. Nå er det slik at jeg kan få tak i kilder fra pulten min raskere og bedre (enklere å sjekke), noe som gjør det enklere å la være å dra, men det betyr ikke at sakene blir bedre av at man blir inne. Oftest blir sakene bare likere.

Jeg tror ikke man skaper god journalistikk ved å redusere antallet journalister. For å få godt innhold må du ha gode journalister til å skape det. Journalistikk skjer ikke av seg selv.

Når medieeierne nå kutter, omstrukturerer og strammer inn så er det leserne dette går utover. Og til slutt medieeiernes egne produkter.

Fra mine kilder i de mange kriseredaksjonene rundt om i dette lange landet så hører jeg mye om dårlig stemning, ingen tillit til eierne, men også om at journalistene som forsvinner omtales som “daukjøttet”. Jeg håper ikke jeg avslører noen nå, men hvordan kan du ha som spesialfelt å bare skrive om søte dyr? (Ja, selvsagt i en papiravis.)

Så gæmmel-journalistene(og dette har ingenting med alder å gjøre): våkn opp! Dere ødelegger fremtida til oss andre, når dere ikke følger med på utviklinga. Dersom deres dårlige kvalitet skal legge premissene for debatten om medienes framtid og hvor mye kvalitetsjournalistikk koster i Norge, da sliter vi.

Og så må jeg kjempe litt om den kroken jeg også. For det er helt latterlig at mange fortsatt ikke siterer og lenker til kildene sine. Aftenposten har en uklar lenke-praksis fra et annet århundre.

Når man lenker til kildene dine sparer du leserne dine for å måtte søke dem opp selv. Det å kunne hente fram tidligere artikler, vise hva andre skriver om det samme, avsløre intervjuobjekters agenda, dokumentere det du sier og bevise for leserne dine at du er til å stole på og at du ønsker å hjelpe dem med å finne informasjon, det er det som er avgjørende.

Dersom du lenker til interessante kilder vil lesere huske det og komme tilbake senere.
Du kan ikke undervurdere at Norges største samling av redaksjonelt vurderte lenker, ABC Startsiden, er Norges tredje største nettside.

Men kjære eiere, dersom dere ønsker bedre journalistikk, så er ikke kutt måten å gjøre det på. Erfarne journalister har en helt unik kompetanse når det gjelder å kvalitetssikre innhold, ikke glem det. Det pågår også en medierevolusjon, la folk få den videreutdanningen de trenger. Kildekritikk på nett må læres, det kommer heller ikke av seg selv.

Som Espen Andersen så godt formulerer det:
Det er ikke vanskelig å avsløre plagiat, men det medfører endel ekstraarbeid (både innen pressen og innen akademia) [...].

Dette er en del av kvalitetssikringen jeg jobber med. Men selv om jeg tror det gjør produktet vårt bedre, så blir det ikke billigere.

Det finnes mange bra måter å ta andres stoff videre på, og Anders Brenna har skrevet godt om det. Les også mitt innlegg om ABC Nyheters erfaring med CC-lisensert fellesstoff.

Hvorfor du ikke plagierer mer enn en gang på nett fra Astrid Meland. (PS, kommentaren som avslører plagiatet kommer på side 2 og har overskriften “Journalistikk i særklasse”)

Bjelken i Morgenbladets øye. Bare fordi dere ikke slapp personen til hos dere betyr ikke at han er sensurert.

Jeg ble så lei av de reklamene. Så jeg ga etter.

Jeg synes jo Spotify er genial, så var kanskje ikke så vanskelig å be.

Men jeg er utrolig glad for at jeg hadde muligheten til å prøve det gratis først. Ellers ville jeg jo aldri i verden funnet på å kjøpe det.

Jeg vil imidlertid understreke at jeg likevel ikke tror på betalløsninger på nett -sånn på generelt grunnlag.

Spotify svarte på et etterlengtet behov på en utrolig brukervennlig måte. Slik kom de i en særklasse på nettet.

Jeg tror ikke nyheter på  nett kommer i samme kategorien, selv om jeg kjøper vann på flaske…

Men det betyr at jeg har masse invitasjoner til overs dersom du kunne tenke deg å prøve Spotify gratis (med reklame). Bare gi meg eposten din så får du invitasjon av meg.

Oppdatering: Jeg har ikke flere invitasjoner igjen.

Jeg er imidlertid for ytringsfrihet.

Du også?

Slik kan du hjelpe journalister, bloggere, kvitrere i Iran:

- Hjelp til med å skjule Iranerne på Twitter

Endre ‘location’ på Twitter til Tehran og tidssonen din til Tehran +3.30. Slik blir det vanskeligere for overvåkerne å finne de som trenger Twitter som en kommunikasjonskanal.

Les mer hos Arnfinn Pettersen (dentvilsommehumanist).

Som du kan se her hos Twitter Grader er det allerede mange som har gjort dette.

- Bruk sunn fornuft i forhold til å retvitre meldinger

Skal man hindre informasjon vil man sannsynligvis komme med mye desinformasjon.

Ikke retvitre proxy-ip’er. Dersom du har kontakt med noen som trenger de så har du vel sikrere kanaler?

Du kan lese mer om hva man bør og ikke bør gjøre her: Cyberwar guide

Men mest av alt kan du skrive om det som skjer i Iran nå. Dersom de tror sensur fører til stillhet, kan vi jo bare prøve å vise det motsatte.

Vel, noen velger fortsatt å gjøre det, saksmengden for 2008 var den tredje høyeste, men den sank også kraftig sammenlignet med året før.

Medieforsker Svein Brurås har sett nærmere på selvdømmeordningen i sin doktorgrad og frykter at PFU blir en sovepute for journalister.

(Den står på skal-lese-listen min i hvert fall.)

Og er det bare meg som synes det er litt spesielt at vinnerbedriftene er godt representert i juryen til Mediebedriftenes Landsforening sine årlige mediepriser?

Det høres ut som noe vi kunne finne på å kritisere hvis det gjalt noen andre?

Og begrunnelsene? Som @kremm sa det: Hmm. 3 av nettavisene jeg leser er blitt kåret til årets nettsted. Hva er egentlig kriteriene? Å oppdatere daglig? #nmd
1:03 PM May 6th from TweetDeck

Tormod Utne har stilt spørsmålstegn med hvorfor VG Nett har fått innovasjonspris for noe Sunnmørsposten gjorde først.

Et godt spørsmål, synes jeg, men regner ikke med at det kommer noe svar.

Og selvsagt: Gratulerer til alle som vant!

Han har nylig vært i en av flyktningeleirene i Pakistan og tatt noen fantastiske bilder. De finner du på denne saken hos ABC Nyheter (skulle lagt de her, men det har jeg ikke råd til).
Her finner du flere av hans nydelige bilder.