- Ikke hvis den pelsen er ekte, sier jenta og snur seg bort.

- Spist noe bacon i det siste? slenger min pelskledde venninne tilbake, men til liten nytte.

Hvorfor er det så akseptabelt å hate pels, mens forholdene i slakteriene, på gårdene eller i burene passerer man i stillhet?

Er sølvrevene så mye søtere at man må redde dem? Hva med grisene?

Ofte får jeg svaret at pels er et luksusprodukt, mens matproduksjon er både nødvendig, miljøvennlig og det holder bygdene levende. Men det er selvsagt latterlig. Kjøtt er et luksusprodukt. Det er svært miljøfientlig og fører til enorme klimagassutslipp på verdensbasis. Kjøttproduksjon er også svært arealkrevende og har en stor del av skylden for avskogingen i Latinamerika.

De få som fortsatt driver med pelsproduksjon i Norge er bønder. Pelsdyr er en ekstrainntekt.

Pelsplagg er kvalitetsplagg som varer lenge.  Det er mye mer miljøvennlig enn noe du noen gang kommer til å kjøpe på H&M eller andre billigkjeder.

Og nettopp fordi pels er av så god kvalitet er det ofte arvede plagg. Plagg som lukter av bestemor og som er klassiske nok til å holde stilen gjennom generasjoner.

Og så er pels rett og slett vakkert:

Modell og etterbehandling: Tee Lovik

Sminke, styling og fotografi: Hanne LK

(Du må ta kontakt hvis du vil bruke bildene -> hlkirknes alfa gmail.com)