av: Nationaal Archief via Flickr.

Som Geir Bakken sa på kurset jeg er på:
– Den påkrevde mentale revolusjonen er bransjens største utfordring.

Men om jeg blir matt av å diskutere betydningen av sosiale medier så blir jeg sjokkert av å høre hva nettfolkene i resten av medienorge sliter med.

I NRK er det Dagsrevyen som er det store for alle journalistene. Nettet er nedprioritert.

Hva skal TV2.no være? Skal de tease tv-programmene eller drive med nyheter? Har de i hele tatt bestemt seg?

Stavanger Aftenblad mente en liten stund at kommentarer og anmeldelser var ikke noe for nettet, men fant fort ut at det ikke var så lurt det heller.

- Nå skal vi satse, sa norske medier for litt over et år siden.
- Oi! Det ble litt dyrt!, sier mediene nå.

Og utviklingsprosessene som pågår har som mål å redde papiravisene, for man tror det er der inntektene er. Og så glemmer man at det er der utgiftene er også. Og at papir ikke har noe vekst-potensial.

Pål Nedregotten mener at mange nå ser på Ipad’en som en redningsbøyle for ideen om å ta betalt for redaksjonelt innhold.

Men de utviklingsressursene som nå brukes for å lage de fantastiske designene for Ipad har som mål å få brukeren til å bruke nettet som om det var en papiravis eller magasin.

Dette var kanskje ikke noen utrolig entusiastisk runde, men hvis dere lurte på hvorfor norske nettaviser er så treige, så skjønner man kanskje mer nå. For det virker som om man ikke diskuterer hvordan man skal ta nettavisene ett skritt videre, men om man skal satse på nettet i det hele tatt.

Se Nedregottens foredrag på Slideshare.

I presentasjonen du finner her kan når som helst stoppe og ta inn hele de grusomme ødeleggelsene eller se hele videoen. (Jeg hadde den liggende her, men den hadde autoplay og jeg synes det kan være ganske irriterende.)

Jeg bruker fortsatt panoramaet som @andreasl lagde av landsbyen på Gazastripen som ble jevnet med jorden når vi har saker det passer til.

Når du egentlig ikke vil se, det er kanskje da man bør?

Se også dette wikiprosjektet for Haiti.

Flere presentasjoner er samlet hos IRIS.

Hva sier katta? Må vi ha pusedebatt i Norge? CC fra r8r's photostream

Vi som faktisk er med i og leser debatt på nett og som har opplevd å få svar på tiltale, har i større grad et felles utgangspunkt enn jeg ofte har fått inntrykk av gjennom andre debatter.

Jeg håper virkelig at dette var startskuddet til at det blir flere debatter og deling av eksempler på noe vi får til, i steden for telling av bæsj og slikt.

Synd at Frøken Makeløs måtte gå. Kunne tenke meg mer fra henne og andre bloggere. Det er jo tross alt de som har fått det til og ikke vi i mediene – så langt.

Som jeg sa, det morsomste vi har gjort akkurat i det siste er å bruke Cover it Live på landskamper. (Det var mest aktivitet på den som de ikke sendte på tv, men den fant jeg ikke.) Alle de store følger kampene mens de spilles, men det å invitere leserne inn gjør det til en opplevelse i større grad.

Vi har fortsatt noen ting vi kan gjøre bedre på dette (bedre på dialog, kanskje?), men det er en enkel og kul greie som vi synes funker.

Det som kanskje ble gjentatt flest ganger var: moderering, moderering og deltagelse. Og jeg blir sittende igjen og lure. Vet vi egentlig svaret på Hvordan vi hever kvaliteten på nettdebatten? Er det slik at vi egentlig prøver å finne svaret på hvordan vi kan få en bedre nettdebatt – gratis?

For hvis vi virkelig ville, hvis vi ga utviklerne tid til det, journalistene lønn til det og ansatte flere moderatorer, så kunne vi fått en mye bedre debatt enn i dag?

—

Oppdatering: Flere har skrevet om debatten i går:

Martin Huseby Jensen på Journalisten:

Selv tror jeg vi som aktører i bransjen må bli flinkere å delta i debatten, selv om det er vi som har skrevet artikkelen debatten er knyttet opp til.

Påstand: Den objektive journalist vil i fremtiden være den som flagger sine meninger i det offentlige rom, gjennom nettdebatt eller blogg. Noen uenige?

Og alle sammen nå, en – to – tre: NEI!

Christoph Schmitz på christoph.no:

Det som overrasket meg mest var ABC Nyheter som kunne fortelle at å tvinge leserne til å stå fram med fult navn ikke har noen effekt på de brukerne man helst ønsker å stagge. De har ingen ting å tape på å stå fram med fult navn og gir fullstendig blaffen i det.

Det er riktig. Men det å få deltagerne til å stå fram med eget navn er bare et av flere grep i en strategi for å få dem til å føle seg mer ansvarlige i forhold til hva de skriver. Et par andre grep er at man kan se hvilke kommentarer de tidligere har kommet med og hva slags borgersaker eller anmeldelser de har laget, akkurat på samme måte som med våre journalister.

Dette er noe vi har tro på videre også og vil prøve å videreutvikle det.

Men for å nå det målet er det ikke sikkert at det er nødvendig å ha rett navn, men at det kan fungere på samme måte med etablerte nick.

—

Det viktigste er at vi er ærlige om hvor skoen egentlig trykker og at vi er villige til å diskutere hva som fungerer.