Det er noen veldig interessant å gå fra et tungt regulert område (det er mye kraftproduksjon i Blådalen) til noe som virker så uforanderlig og urgammelt som breen. Hvis man ser bort fra klimaendringene da, selvsagt. Og så, som en påpekte, så ville vi ikke ha gått turen i det hele tatt hvis ikke kraftselskapet hadde laget veien.

Det å kjenne det kalde gufset fra breporten er noe helt spesielt. Fargen på breen og brevannet kan ikke helt beskrives heller.

Høydepunkter: en liten kalving, en rype med to rypebarn, en eng med små orkidéer, å bli ferdig med oppstigningen på tilbakeveien (sliten, jah!) og tåvask i elv før hjemtur.

Fortsatt usikker? Her er bildene Tee Lovik tok fra turen.

Slik gjør du det:

Kjør opp mot Fjellhaugen skisenter, men i steden for å ta av, fortsett innover i Blådalen. Tror det er skiltet mot Blådalsvatnet. Du skal i hvert fall igjennom to tunneler og det er en parkeringsplass rundt 200 meter før kraftstasjonen Blåfalli 4.

Det er skiltet med røde t’er fra den trofaste gjengen i Kvinnherad Turlag. Jeg mener også at det er et skilt som viser veien når du kommer over den første og største toppen. Dette utgjør i all hovedsak stigningen på turen. Du kommer ned rundt toppen og følger så Midtbotnvatnet og så Blåelva på høyre hånd til Kjerringbotnen. Her krysser du på ei dingle i Svelgen og kommer over i Etne. Følg t’ene videre og du kommer opp til breporten Svelgabreen som er en del av Folgefonna. Svelgabreen eller Botnabreen ligger på ca 850 meter over havet.

Husk: gode sko (det var slitsomt med utgåtte joggesko uten ankelstøtte), mat (viktig!), vann er det i bekkene og anbefaler også brevannet som smaker som snø (selv om noen mener det er det ekleste vannet i verden (mammuter og andre bakterier ligger bare å venter på å tine inne i breen) og ekstra klær å ta på når man setter seg ned. En liten sjerpa til å bære sekk og kamera anbefales også.